Bokanmeldelse:
Ingar Knudtsens Amasoner
Leila Ar hadde nylig fylt tretten år da hun våknet grytidlig en morgen og visste hva hun skulle bli. Hun ville bli en vandrende kriger. Ja, nettopp det. En ordentlig kriger. Ekte. Farlig. Ikke bare en som folk drev ap med som bare var enda en bevæpnet klovn som vokterne til Hatar Barh kunne komme å hogge hendene av eller skjære nese og ører vekk på. – Vandrende kriger, hvisket hun. – Vandrende? Kriger. Og tyv, la hun til, for sikkerhets skyld. Jeg skal ikke engang stjele mer enn jeg må. For å leve. Hun ville trenge en hest. Den tanken var foruroligende. Hun hadde aldri sett ei kinne til hest. Kanskje hester ikke lar kvinner ri på seg? – Jeg kan da gå, om nødvendig. Vandre. Jada.
Av Andrea Nicolaysen Carlsson
Dette er begynnelsen på fantasy-romanen Amasoner, av Ingar Knudtsen. Boka kom ut i 2001 og har vært lest av mange norske fantasy-lesere siden. Amasoner er, veldig konkret, kvinnelige krigere. Amasonene tilber mange gudinner, som de enkelt og greit refererer til som Gudinna. Det har vært mange diskusjoner om amasoner virkelig har eksistert. Knudtsen selv er ganske overbevist om at det er tilfelle.
Da jeg valgte ut denne boka på biblioteket, hadde jeg ingen ide om hva som lå å ventet mellom omslaget. Det jeg oppdaget var en verden fylt med spenning, der magi fløt i luften. En verden der kvinner er mere enn menn, mødre er mere enn fedre.
Vi møter Leila i byen Plenti, en liten havneby der kvinner blir sett på som slaver og fattigfolk hvis de blir sett på i det hele tatt. Kvinner skal alltid gå med øynene senket, og bare snakke hvis de blir snakket til.
Å ha at ønske, som unge Leila har i en by som Plenti, er helt utenkelig. Så da Leila er så uheldig å nevne at hun skal bli kriger under morgenmåltidet bærer det rett under pisken. 10 slag blir det for en slik uttalelse. Men Leila er sterk, hun står for sitt, og rømmer til slutt fra Plenti. Det er her eventyret begynner.
Handlingen er lagt til i områdene i og rundt det vi i dag kaller Midt-Østen for om lag 3000 år siden. Knudtsen la amasonesamfunnet dit basert på en del greske myter og historiske opptegnelser. Jeg har vært i kontakt med Ingar Knudtsen, og han sa at “nyere arkeologiske utgravinger i Kaukasus-området har faktisk avdekket kvinnegraver som neppe kan være noe annet enn gravlagte amasoner, fullt utstyrt med våpen og andre gjenstander”.
Parallelt med historien om Leila møter vi Hizha, ei ekte amasone fra amasonebyen Atador. Amasonene står overfor en krise. Atas sverd er stjålet, og uten sverdet er byen forsvarsløs. Det blir Hizhas oppdrag å få sverdet tilbake. Sammen med en kriger, en smed og ei heks legger hun ut for å vinne tilbake sverdet.
Jeg har blitt veldig glad i karakterene i Amasoner. Knudtsen har fått mange henvendelser fra lesere som mener at han som mannlig forfatter faktisk har greid å skape troverdige kvinneskikkelser. Jeg må si meg enig der. Leila og Hizha er begge åndssterke, de står for det de tror på, men har også sine menneskelige feil. Knudtsen tror på individet. Han sier at vi er mennesker først og så kommer alt det andre, nasjonalitet, kultur, kjønn osv. Jeg har fundert over dette en del, men til slutt så må jeg vel si meg enig.
Da jeg var i kontakt med Knudtsen spurte jeg hva tanken bak boka er. Svaret jeg fikk var: “Målet med å skrive en slik roman i dag er nettopp å ‘forstyrre’ den vanlige kjønnsrolletenkninga og prøve å si noe om at kjønnsroller er skapt av en historisk og kulturell prosess. Det har ikke alltid vært slik at menn har styrt og kvinner blitt styrt over, og det vil forhåpentligvis ikke bli slik i framtida!”
Jeg vil si at Knudtsen har oppnådd det han ville. Han har skrevet tre bøker om kvinnelige krigere før han skrev Amasoner. Da den første boka, Våpensøstrene, ble publisert, fikk Knudtsen trusler hjem i posten og på telefon av sinte menn som ikke likte at han i det hele tatt kunne antyde at et slikt amasonesamfunn kunne ha eksistert. De kalte han kjønnsforræder. Men drapstruslene stilnet ikke Knudtsen, tvert imot! Tre år senere hadde det kommet ut to nye bøker i Amasone-trilogien: Rød måne og Løvinnens sjel. Amasone-trilogien ble så i 2001/2002 til en bokserie på 5 bøker, da Knudtsen ga ut Amasoner og Gudinnas døtre.