Særemne:
Ingar Knudtsen – norsk særoppgave
Av Marte Andresen, C10b
En av hovedgrunnene til at jeg valgte Ingar Knudtsen var at han er en av de store norske innafor fantasy og science fiction sjangeren. Jeg kjenner også en som kjenner ham, og som har snakket varmt om det Ingar Knudtsen har skrevet. Så selv om jeg ikke hadde lest noe av Ingar Knudtsen før, hadde jeg lyst til skrive om ham.
I oppgaven har jeg lagt vekt på fantasy- og science fiction-skriving, fordi det er veldig problematisk å komme gjennom med denne sjangeren som norsk forfatter, noe Ingar Knudtsen som en av de få har greid. Jeg har også lagt ganske stor vekt på en bokserie av Ingar Knudtsen kalt amasonebøkene, mest på den første boka Våpensøstrene.
Jeg greide også å få til et intervju med Ingar Knudtsen, som jeg har med deler fra innimellom.
Jeg har delt inn oppgava i fire hoveddeler:
Hvorfor er det så vanskelig å slå gjennom med norsk fantasy og science fiction?
Våpensøstrene av Ingar Knudtsen
Amasonebøkene – om et kvinnesamfunn
Hvem er Ingar Knudtsen?
Ingar Knudtsen blei født i 1944. Størsteparten av barndommen bodde han i Kristiansund. Familien var arbeiderfamilie, og han bodde blant annet en stund i ei lita brakke. Han blei tidlig opptatt av bøker, og de andre verdenene og historien det førte med seg. Han likte godt å leve seg inn i fantasiens verden. Han leste det meste som var, men likte godt science fiction, og prøvde seg selv på en science fiction-historie.
Det at han blei politisk aktiv i først kommunistpartiet og seinere Sosialistisk Folkeparti, (nå SV) førte til at han fikk problemer med å få seg jobb.
Han begynte å skrive i åra 1961-66 da han, ved sida av annen jobb, var redaktør i et blad. Der skreiv han mye selv. Og rundt samme tid begynte han å skrive lyrikk.
“Å være forfatter var noe jeg ble nesten uten å ville det, og absolutt uten å tro at jeg kunne bli det. En ung mann fra arbeiderklassen, uten formell utdannelse og uten særlig tro på seg sjøl tar ikke slike drømmer helt alvorlig.” – Ingar Knudtsen
Da han gifta seg i 1964, og etterpå fikk et barn i 1966 og ei til i 1968, blei han hjemmeværende skribent, mens kona jobba.
I 1971 fikk han sin første novelle på trykk, i Science fiction bladet NOVA. Og i 1973 vant han NOVA-statuetten for beste norske novelle.
Forlagene var skeptiske til Science fiction og fantasy litteratur, men overraskende nok tatt inn av Gyldendal. Og i 1975 kom novellesamlinga Dimensjon S ut. I noen år etterpå fikk han gitt ut flere romaner.
På midten av åttitallet så det mørkere ut, helt til han skrev Våpensøstrene. Men da han prøvde å få gitt den ut, sa forlag på forlag nei. Inntil forlaget Bladkompaniet AS sa ja, og boka blei gitt ut i 1987. Etter dette fikk han gitt ut fire bøker til om amasonene: Rød Måne 1989, Løvinnens Sjel 1990, Amasoner 2001 og Gudinnens Døtre 2002.
Til nå har Ingar Knudtsen gitt ut rundt 30 romaner og novellesamlinger.
“Og da den første boka kom visste jeg at jeg sto ovenfor et vanskelig valg. Skulle jeg skrive bøker måtte det bli på heltid.
Jeg trodde rett og slett ikke det var mulig.
Men det er mange, mange bøker siden det…” – Ingar Knudtsen
Hvorfor er det så vanskelig å slå gjennom med norsk fantasy og science fiction?
Ingar Knudtsen skriver mye under sjangeren fantasy. Men norske fantasy forfattere har stor vanskeligheter med å slå gjennom i Norge. Forlagene tar så godt som ikke inn fantasy og science fiction-manuskripter. Ingar Knudtsen har også hatt problemer med å nå gjennom, men er en av de få som har greid det. Flere av bøkene hans har blitt sendt rundt til flere forlag før han har funnet noen som har vært villige til å gi dem ut.
Hvorfor tror du det er så vanskelig å slå gjennom som fantasy- og science fiction-forfatter i Norge?
“Det er noe jeg faktisk har store vansker med å forstå. Norge har en veldig rik og mangfoldig eventyr- og mytetradisjon.”
(…)
“Men det er ingen tvil om at den “eliten” av forfattere, kritikere og forlagsfolk hovedsakelig bosatt i og omkring Oslo-området, og som har fått lov til å bli toneangivende i norsk litteratur, har vist en sterkt avvisende og veldig overlegen og negativ holdning til “fantastisk litteratur”!
Når slik litteratur kommer ut - og her snakker jeg sannelig av erfaring! – blir den “samstemmig” ignorert og marginalisert av så og si alle aviser, TV og radio som er basert i hovedstaden og som har et nasjonalt leser- seer eller lytternettverk.”
(…)
“Vil det snu?
Bare dersom flokken av lesere av “vår” litteratur blir stor nok, og lydhør nok til å bryte den stillhetens konspirasjon som omgir våre bøker og våre forfatterskap. Men til tross for internetts jungeltelegraf er det foreløpig lite som tyder på at dette virkelig vil skje. Mine bøker selger f.eks. fremdeles i hundretall heller enn tusentall, og jeg er helt avhengig av et stadig vanskeligere “Kultur”-råd og av bibliotekene for å nå ut til mine lesere.” – Ingar Knudtsen
Jeg, i likhet med Ingar Knudtsen, forstår ikke hvorfor norsk fantasy og science fiction ikke slår mer gjennom en det den gjør. De to sjangrene har vokst stort i popularitet de siste åra. Utenlandske bøker selger som bare det både i Norge og utlandet. Se bare på Harry Potter og Ringenes Herre, for å ta to kjente eksempler.
Kan det skyldes at mange av de norske fantasy- og science fiction-leserne holder seg til utenlandske bøker og ikke åpner for de norske?
Jeg tror dette er en av grunnene, men det er selvfølgelig også mye på grunn av at norsk fantasy ikke kommer fram, som Ingar Knudtsen sier. Det blir ikke omtalt i media eller andre steder. Det er nok mange som ikke vet om at vi har bra norsk fantasy-litteratur. Mange bra bøker blir ikke gitt ut fordi forlagene mener det ligger innafor noe de kaller “feil sjanger”.
Jeg synes dette er kjempedumt. Og håper at dette kommer til å snu.
Våpensøstrene av Ingar Knudtsen
Jeg har lest en bok som heter Våpensøstrene, som er den første boka om amasonene - kvinnekrigerne.
Boka handler om tre kvinner som er utvalgt av Gudinnen. De skal hjelpe en gruppe flyktninger, som har rømt fra mennenes grusomme herjinger, og skape et nytt samfunn. Et kvinnestyrt samfunn likt det som fantes i gammel tid.
De skaper dette kvinnesamfunnet der kvinner er de ledende og de eneste som kan bli krigere. De tar opp kampen mot mennene og deres mannlige guddommer, som hersker stort sett overalt ellers. Tar opp kampen for kvinnenes rettigheter og frihet.
De tre viktigste personene i boka er Gudinnens tre utvalgte; Ata, M’bela og Tanitsja.
Ata er en stor kriger som har blitt henta fra de dødes verden for å lede og styre flyktningene. Hun er en veldig god kriger, men viser også sterke følelser og vil gjerne hjelpe. Hun glir lett inn i en lederrolle og er en viktig person i krigsopplæringa til kvinnene.
M’bela er en krigerprestinne som tjente i et tempel som blei ruinert av mennene. Hun overlevde bare så vidt angrepet selv, og har etter det en skepsis mot de fleste menn. Hun er, som Ata, god til å sloss, men også en velig følsom person og hun blir øversteprestinne med stor innflytelse i det nye samfunnet de skaper.
Tanitsja var slave og det var for mange en overraskelse at hun blei plukka ut av gudinnene. Hun er en varm person, som gjør mye for å hjelpe andre. Hun blir etter hvert sett på som dronning, men hun er ikke helt sikker på tittelen selv. Hun er overhode ikke maktsyk, og det er vel en av grunnene til at hun blei utvalgt av Gudinnen.
Handlinga forgår i vår egen verden. Utviklingsmessig i middelaldertida.Vi følger som sagt oppbygginga av et kvinnesamfunn. Men ellers i verden hersker mennene, og kvinna er verdt så godt som ingen ting. En flink mannlig trell blir satt høyere enn en “fri” kvinne.
“Før jeg satte meg til tastaturet for å skrive de innledende orda i Våpensøstrene hadde jeg lest mer om dette enn jeg nesten tør å tenke på. Lest og lest og så smått blitt sikker på at jeg var i ferd med å utføre mitt til da viktigste litterære arbeid.
Amasonebøkene er naturligvis fantasi, men de inneholder også veldig mye av det vi vet eller tror vi vet om amasoner, om kvinnekrigere, om gudinnereligion, mytologi, osv.” – Ingar Knudtsen
Ingar Knudtsen skriver et veldig radikalt språk, noe som kanskje ikke er så vanlig innafor bøkenes verden. Jeg synes han skriver fengende, og jeg hadde flere ganger mens jeg leste problemer med å legge fra meg boka.
Jeg begynte på neste bok i amasoneserien hans med en gang jeg var ferdig med den første.
Er veldig glad for at jeg valgte Ingar Knudtsen, fordi jeg synes at bøkene hans er utrolig bra. Han skriver godt og jeg liker godt historia i Våpensøstrene og de andre amasonebøkene jeg har lest.
Amasonebøkene – om et kvinnesamfunn
I amasonebøkene skriver Ingar Knudtsen om et kvinnestyrt samfunn. Det er bare kvinner som kan bli krigere. Siden det er de som skaper liv, er kvinner de eneste som har rett til å ta liv. Familien blir ført videre gjennom kvinna, fordi man ikke kan vite med sikkerhet hvem som er faren til et barn. Kvinnene er det ledende kjønn som styrer og bestemmer. Det er kvinner, ikke menn, som er det sterke kjønn.
Hvorfor har du som mann skrevet om et kvinnestyrt samfunn i amasonebøkene?
“Jeg kunne jo svart så enkelt som at det er fordi jeg er feminist, men det blir for enkelt. For hvis jeg er feminist er det nemlig antakelig amasonebøkenes skyld!
Det begynte med at jeg irriterte meg over den angloamerikanske fantasy-litteraturens kvinnesyn og hvordan amasoner ble beskrevet i de fleste bøkene.
Når kvinner nevnes er det jo det rene unntak. Hos Tolkien skulle man tro at mer enn nittini prosent av alt levende består av hannkjønn!”
(…)
“Da den endelig kom ut, og de første muntlige og skriftlige truslene mot meg og mot bøkene kom visste jeg at amasonene enda en gang hadde vist sin makt og sin evne til å utfordre og irritere slike mannfolk (og dessverre noen kvinner også) som helst vil at menn skal herske og kvinner adlyde, og som både tror og vil tro at det guddommelige og det mektige i verden må være av hannkjønn…” – Ingar Knudtsen
Jeg synes det er kjempeflott at en mann skriver kvinnesak i bøker. Det er jo mest vanlig at hvis noen gjør det, er det kvinner selv. Og det er jo også kvinner som synes og skriver om mannsdominerte samfunn som helt greit eller bra.
Jeg synes ikke mye om undertrykkelse av kvinner, eller andre for den saks skyld. Og synes det er flott at man skriver kvinnesak også i det som mange ser på som underholdningslitteratur.
Ingar Knudtsen får gjennom skrivinga si sagt noe om det han står for. Som sagt tidligere har han vært politisk aktiv. I amasonebøkene ser man det spesielt godt kvinnesak, gjennom beskrivelsen av amasonen og deres kvinnestyre.
Hvis du skulle anbefale noe du hadde skrevet hva ville det blitt?
“Å velge favorittene blant sine “barn” er ikke lett. Men de jeg liker best av mine egne bøker innen den “fantastiske” sjangeren er “Skumringslandet”, “Nekromantiker” og “Nord for Saigon”. Men de andre kommer sannelig hakk i hæl…
De fem bøkene om amasonene kommer naturligvis i ei særstilling, i og med at de har opptatt en så stor del av min tid og mitt forfatterskap. Hvis jeg må velge noen av dem så må det bli “Løvinnens sjel” og “Gudinnas døtre”.
Tar jeg med de andre bøkene så blir det “Natt uten navn” jeg anbefaler. Den ligger nok antakelig mitt hjerte nærmest av alle bøkene jeg har skrevet!” – Ingar Knudtsen
Takk og kilder
Til sist vil jeg gi en stor takk til Ingar Knudtsen selv, som har vært til kjempehjelp for meg og stilt opp på intervju og kommet med kommet med tips til oppgava. Vil også takke Trond Buland som er en av hovedårsakene til at jeg valgte å skrive om Ingar Knudtsen!
Kilder:
Ingar Knudtsen
Trond Buland
http://www.forfatter.net/knudtsen/
Våpensøstrene av Ingar Knudtsen
Hele intervjuet med Ingar Knudtsen kan man finne her:
http://www.laurelin.no/intervju_knudtsen.php
Bokliste
Dimensjon S (1975)
Under ulvemånen (1975)
Jernringen (1976)
Lasersesongen (1977)
Tyrannosaurus Rex (1978)
Tova (1979)
Reisen til Jorda (1981)
Rejsen til Jorden (1982)
Kampen om Mars (1981)
Operasjon Ares (1984)
Katteliv (1985)
Pandoras planet (1986)
Tryllekunst (1987)
Våpensøstrene (1987)
Rød måne (1989)
Løvinnens sjel (1990)
Evigskogen (1990)
Kalis sang (1991)
Nord for Saigon (1992)
Havheksen (1993)
Skumringslandet (1993)
For at jeg kan ete deg (1995)
Genfærdet (1995)
Natt uten navn (1996)
Ansiktet mot sola (1997)
I flaggets fold (1998)
Mannen med steinhodet (1999)
Amasoner (2001)
Gudinnens døtre (2002)
Gjenferdet (2002)
Rød storm (2003)
Nekromantiker (2004)