Forhåndsomtale av boka J - historien om kristiansundsjødene:
Anbefales uten forbehold
Jeg vil på det sterkeste oppfordre folk til å kjøpe og lese boka J – historien om kristiansundsjødene av Ove Borøchstein når den kommer ut. Jeg tilhører de heldige som har fått lov til å lese manuskriptet på forhånd og vil derfor benytte anledninga til å anbefale den på det varmeste.
Dette er fortellinga om noe av det mest dramatiske som har skjedd i Kristiansunds historie, og det var ei katastrofe som var menneskeskapt. Et produkt av en ideologi og et menneskesyn som drepte disse fullstendig uskyldige menneskene. Ja, ikke bare hadde de ikke gjort noe galt, de var en berikelse for den byen og det landet de bodde i!
For de ble myrdet av mennesker, glem ikke det. Det var ikke noe som “bare skjedde”, ikke ei naturkatastrofe, ikke et skipsforlis. Det var en nøye planlagt og utført forbrytelse. I ettertid forbauses ihvertfall jeg over den norske unnfallenheten i saka. Det ble protestert, javel. Men det var faktisk i mine øyne noe lamt og tamt ved det hele. Og vi vet at mange faktisk mer eller mindre stilltiende godtok eller stilte seg “nøytrale” til den nazistiske raselæren.
Noe ikke minst tida etter krigen også viste, da det i det norske samfunnet ble de såkalte “taternes” tur. Ikke til å havne i gasskammer, nei, så ekstreme er ikke nordmenn. Men til lobotomisering og sterilisering og ikke minst stigmatisering.
I dette ligger det en klar advarsel om aldri å gjøre den samme feilen igjen. Raseforakt og det som Harald Ofstad kaller “vår forakt for svakhet” sammen med den grunnfestede norske likegyldigheten til den urett som ikke rammer en selv og sine er noe vi alle må lære å overvinne i oss sjøl.
Vi kan naturligvis fritt kritisere andres kultur og religion og hva ikke – særlig dersom det fremmedkulturelle innebærer f.eks. kvinnediskriminering og holdninger som vi ikke kan godta i vårt samfunn. Men i det må vi ikke falle for fristelsen til å bli sjølgode og enda en gang gå i den fella at vi tror det har noe med “rase” å gjøre.
Det finnes ingen raser, der finnes mennesker. Og verden er stor og mangfoldig… Moderne vitenskap har faktisk for lengst utryddet rasebegrepet. Det tar bare så forbasket lang tid før folks holdninger følger etter.
Historia om Kristiansundsjødene er historia om ei ufattelig tragedie som vi må ta inn over oss og prøve å forstå og lære av. Den som kan lese denne boka og ikke bli påvirket av den, er enten ufattelig tjukk i skinnet eller tjukk i hodet…
Min reaksjon var fortvilelse og sinne. Hvordan kunne det skje? Hvorfor lot man det skje, kunne en kanskje like godt spørre.
Enda en gang. Kjøp boka til Ove Borøchstein. Han er ikke bare vel informert, som alle lett kan forstå er han også sterkt følelsesmessig engasjert, – men han er det på en måte som gir stoffet dybde og farge! I tillegg er han en meget god forfatter.
Ved å kjøpe boka bidrar en også til at det kan bli reist et verdig minnesmerke her i byen over kristiansundsjødene. Det forunderlige med det er at det ikke er kommet opp for årevis siden. Det er naturligvis ei skam at så ikke har skjedd, men bedre sent enn aldri, og nå skal det altså bli en realitet. Ikke sant?
(Denne bokomtalen har stått på trykk i avisa Tidens Krav.)