Hva dersom Gud eksisterer?
La oss ateister, humanetikere og skeptikere et øyeblikk stoppe opp. Slippe vår overbevisning om at “Gud” bare er et menneskelig fantasiprodukt, og virkelig undersøke og i fullt alvor godta at religionenes “Herre og Mester” virkelig eksisterer akkurat på den måten han beskrives av profetene og de “hellige menn” i Bibelen, Koranen, Mormons bok, etc. Da står brått vi, det vil si alt levende, ja selve Universet, i en situasjon der våre liv og handlinger ligger i hendene (?) på en universell allmektig vilje som er i stand til å detaljregulere universet og til og med radikalt når som helst endre forholdene for alt liv og materie fra makroplanet og helt ned på mikroplanet.
Det å være underlagt en slik universell vilje kan sjølsagt ikke sees på som noe som helst annet den aller ytterste form for diktatur, og dersom denne guddommelige kraften eksisterer er ikke og kan ikke mennesket på noen måte ha frihet. I alle fall ikke noen “frihet” i såvel tanke som handling uten at det å bruke denne friheten til noe guddommen ikke bifaller medfører straff. Jeg skulle sjølsagt ønske at de “milde kristne”, samt likesinnede troende fra andre religioner, skal ha rett i sine tolkninger av de hellige bøkene, der antakelig Jesus vil bli framholdt som selve sinnbildet på mildhet og godher og tilgivelse. Men dessverre kan man rett og slett ikke bare la være å hoppe over de avsnittene i det nye testamentet, altså det som har med Jesus å gjøre, der den Jesus slett ikke motsier sin autoritære og brutale “far”. Jeg vil ikke bruke tid på å finne fram relevante sitater, for de som kaller seg kristne plikter faktisk etter min mening både å lese dem og forstå dem! Og den friheten han har gitt oss begrenses naturligvis av hans lover og regler like mye som de statlige lovtekstene gjør det her på Jorda. Og å “synde” imot dem medfører straff, og den straffen er sannelig ikke liten heller! Forskjellen mellom Himmel og Helvete er rett og slett evig glede kontra evig tortur – intet mindre… Nå tror jo jeg at “evig glede” bare må være temmelig slitsomt i lengden det også, fordi det er kontrastene som kaper følelsene i oss. Vet vi ikke hva sorg er vet vi altså egentlig ikke hva dens motsetning er heller, og omvendt.
Astronomen Fred Hoyle skrev om dette dilemmaet i sin bok “Universets skapelse” (Gyldendal 1962) og mente at livet i “Himmelen”, altså i religiøs og ikke kosmologisk betydning, ville bli fryktelig kjedelig, og at et svar han hadde fått om at “Gud vil forandre deg slik at du kan holde det ut” ikke var tilfredsstillende for ham, fordi en endret Fred Hoyle jo også ville være en annen Fred Hoyle enn den han var…