Menneskedyret
- og de andre
Jeg ser ikke på menneskedyret som det særlig mer verdifullt enn de andre dyra i naturen, av og til nesten tvert om. Vi, i motsetning til de fleste andre dyr, har alle muligheter til å leve i et rikt og givende samfunn og samvær med de aller fleste dyra i Mor Naturs hage. Tross det velger vi ofte - eller oftest - å stille oss over dem, bruke dem uten medfølelse og omtanke, plage og pine, drepe, ta ifra dem all frihet og gjøre dem til slaver. Til og med styre deres utvikling og arv slik at de skreddersys til vårt eget egoistiske bruk og forbruk, uten det minste tanke på hva som gavner dem, i stedet for bare oss. Deres formål blir kun å gi, gi, gi mest mulig kjøtt, mest mulig melk, pels, og så videre.
De ville dyra på sin side (i den grad de ikke kun blir sett på som en plage) er der for å gi de menneskelige jegerne mest mulig “jaktglede” - og antall og revir og utbredelse skal kontrolleres og reguleres slik det passer oss. Uansett hva som er deres naturlige behov og soleklare plass i den store økologiske og naturlige sammenhengen som mennesket har oppkastet seg sjøl til å forvalte og kontrollere, som oftest håpløst dårlig, og ut ifra egne egoistiske og naturblinde behov og planer.
Den totale følelseskulde som mange mennesker viser i forhold til andre dyrs lidelser, til dyrs behov og dyrs frihet forteller dessverre mye om oss som art. Men det samme gjør heldigvis også de som bryr seg, som prøver å forstå, som ser sammenhengene og ikke opphøyer arten menneske til naturens Gud, kun i ytterste og beste fall som en mulig ivaretaker, en hjelper.
Religionsmakere og filosofer har skapt religioner og ideologier som priser vår eneståenhet og vårt herredømme, i stedet for å hjelpe oss til å se vårt globale slektskap med dyrene gjennom det som helt tydelig er en felles opprinnelse og utvikling på Jorda. Altså dersom vi ikke velger å være fullstendig blinde for de store, store likhetene mellom oss og de andre beboerne på Jorda. En likhet som ligger i våre gener og som vi etterhvert forstår mer og mer av - uansett om vi vil forstå det eller ikke.
For i stedet greier vi gjerne til og med å dele opp menneskeheten i “raser” og å påpeke og dyrke forskjeller i stedet for likhetene…
Homo Sapiens betyr noe sånt som “den vise mann”, og det navnet har fortidas forskere og ledere gitt menneskeheten - og legg forresten gjerne merke til ordet “mann” i denne sammenhengen… Det er vel også en kamp som ennå ikke er vunnet, sjøl om vårt land heldigvis er kommet lenger enn de fleste på akkurat det området. Uten at likestillingskampen nødvendigvis er over her heller.
Når det gjelder dyrs rettigheter har vi derimot ennå en lang, lang vei å gå. Men å gå den er helt nødvendig, til og med for vår egen skyld, men aller mest for å ivareta og respektere mangfoldet her på vår i Universet tydeligvis så sjeldne vesle grønne og frodige klode.
Det aller viktigste er å ta vare på, respektere og dyrke det levende, slik at vi endelig kan leve i harmoni og fred med Naturen.