Religion og frihet
Kan man eie andres hud?
Svaret på spørsmålet over synes for de fleste av oss å være innlysende. Nei, naturligvis kan man ikke det. Men det er et for enkelt svar. Det å eie og forvalte andres hud er nemlig en så gjennomført praksis i en del kulturer at man blir djupt fornærmet om noen påpeker at en slik “forvaltningsrett” ikke er noe annet enn den forferdeligste form for slaveri.
Ofte er det i religionen og moralens og kulturens navn at en påberoper en slik rett, som naturligvis særlig gjelder unge jenters rett til å bestemme over sin kropp og sin hud. Særlig vederstyggelig blir det når man vil vise eller gni hud mot ikke godkjente mennesker… Religion får nå så være, patriarkalske religioner synes å være uløselig knyttet til det å kontrollere kvinners kropp og hud. Men moral? Undertrykkingsmoral. Kultur? Ukultur. Ære? Det kanskje vanskeligste av alt å forstå. For hvilken ære kan det ligge i å gjøre andre mennesker til slaver med trussel om å miste livet som konsekvens av frigjøring fra dette slaveriet?
I vesten har vi alltid hatt dårlig samvittighet for vår kulturimperialisme, og med god grunn. Men enkelte har dessverre gått så langt i å godta det som skjer i alle andre kulturer enn vår egen at de i kulturens navn blir på parti med slaveri, mishandling og de groveste former for undertrykking av individets rett til å bestemme over seg sjøl. Vi har blitt så flinke til å se bjelken i vårt eget øye at tømmerlassene i andres kulturøyne blir til småflis.
I Afrika f.eks. er det en kulturimperialisme som har vært like ille eller verre enn vår egen, nemlig den arabiske. Hele folkeslag har mistet sine språk, sin religion, sine tradisjoner og til og sine navne- og klesskikker i klemma mellom vestens massive påvirkninger og islamistenes slitsomme fanatisme. Men det er likevel en viss forskjell i å bli påvirket og i å bli direkte undertrykt. I vesten har vi vel etterhvert greid å kvitte oss med idiotbegreper som “hellig krig” (om enn ikke i Jugoslavia?), og vi rødmer lett når vi konfronteres med Kiplings ord om “den hvite manns byrde” som i britiske imperialisters øyne var å omvende og sivilisere hedninger.
Kvinneundertrykking er slett ikke noe som islamister er alene om, men de har sannelig greid å føre den ut i sin ytterste uhyggelige konsekvens. Det er min påstand at om det hadde vært menn i Afghanistan som hadde blitt utsatt for det som gjennomføres mot kvinner så ville vi opplevd et veritabelt ramaskrik i vesten. Der er det jo spesielt ille fordi det under det kommunistiske regimet var en reell framgang både når det gjaldt kvinners rettigheter og samfunnets generelle kunnskapsnivå. Den kalde krigen og amerikanernes intense politiske dumhet gjorde dem totalt ute av stand til å se at kommunismen i mange land var et enormt steg framover. En kan være fristet til å si at kommunismen er ett av de få politiske systemer som vesten ei tid hadde en viss suksess med i såkalte u-land… Kommunismen er nemlig i høyeste grad en vestlig ide og inneholder faktisk mange viktige elementer av vestlig tenkning. Deriblant den franske revolusjonens likhetsbegrep.
Til de (forhåpentligvis få) som tror hudfarge er et element i debatten om hvem som gjør hva mot hvem, er det bare en ting å si: Hvis vi lar begreper som rasisme forsure denne debatten gjør vi oss medskyldige i overgrepene som skjer i kulturen og religionens navn. Til de som er rasister, og som bruker denne debatten til å prøve å bevise de såkalte “svartingenes” rasemessige underlegenhet vil jeg si at om hud er svart eller brun eller hvit eller den for oss vanlige griseaktige rosafargen (som vi prøver å kvitte oss med gjennom kremer og solbad) så er ikke den huden noens annen eiendom enn innehaverens, og i den store sammenhengen er hudfarge en så uvesentlig forskjell mellom mennesker at det rett og slett er latterlig å mene at den betyr noe. I den store genetiske sammenhengen finnes det overhodet ingen raser.
Er så “våre” kvinner og kanskje særlig unge jenter så vidunderlig frie som noen vil ha det til? Er alle valgene deres egne, har de siste ord når det gjelder hva som skjer med deres kropp og hud?
Vi dreper vel ingen i misforstått æresfølelse eller i patriarkalsk raseri, skjønt sjalusi og eiesjuke tar fremdeles kvinners liv også i vår kultur!
Jeg hørte forresten to norske unge menn her en dag som med tvilsomme “biologiske” argumenter hevdet at det var greit for menn å ha mange kjærester, et ganske kort skritt fra det å mene at menn kan ha flere koner. Til det finnes det et godt kontrollspørsmål: Kan dere som godtar flerkoneri også godta flermanneri? Det er godt dokumentert at i noen eldre såkalte matriarakalske kulturer var det vanlig at kvinner var gift med flere menn!
Kultur er ikke natur, det er viktig å huske det. Det som i en kultur er utenkelig kan være normalt i en annen, og så lenge det ikke berører individets vesentlige rett til sjølbestemmelse er jo det greit. Men en bør kjenne alternativene, og aldri være redd for å stille spørsmål ved oppleste og vedtatte sannheter. Så liten må verden alltid være!
Her i vesten går alt for mange gjennom livet i håpløs higen etter å nå den til enhver tid gjeldende idealkropp og hår og hud slik den defineres av reklameindustriens evig malende søppelkvern. En kan av og til stille seg slike foruroligende spørsmål som hvorfor så godt som alle vestlige kvinner maler leppene sine? Hvorfor både menn og kvinner deodorerer seg til de stinker som parfymerier? Hvorfor kvinners kroppshår plutselig må fjernes fra armhuler og legger og armer og ansikt til dels ved hjelp av dyre og smertefulle prosesser? Og sist men ikke minst hvorfor slankehysteriet har nådd et omfang der det faktisk for enkelte jenters vedkommende er blitt en lek med døden?
Slik jeg ser det er den ideologiske påvirkninga fra kommersialismens målrettede reklame en av de viktigste årsakene til mangelen på reell frihet i vesten, sjølsagt ved siden av foreldede politiske systemer som en gang for alle synes å være fastlagte av rørende fornøyde politikere. Opplest og vedtatt som ideelle.
Men når alt det er sagt skal ikke det hindre oss i å snakke ut mot de overgrepene som skjer i andre land og i andre kulturer som ofte i sin groteskhet minner oss om nazistenes menneskesyn; at du ikke eier deg sjøl, men tilhører staten, Gud, familien og kanskje i ytterste konsekvens Far.
En slik sjølsagthet at alle skal eie og forvalte sin egen hud kan det ikke kompromisses med.