For at jeg kan ete deg
Bladkompaniet 1995
Innbundet, 220 s.
ISBN 82-509-3368-0
Baksidetekst og innbrettside:
Hvem er hun? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg liker å male henne, gjøre munnen rød som blod. Forandre henne - for jeg liker henne ikke.
Ane Elisabeth Olsen er en suksessrik underholdningsforfatter som lider av skrivesperre. Etter en traumatisk brann der boligen hennes går opp i flammer, bestemmer hun seg for å vende hjem. Til Tingvoll, nå faren er død. Gården står tom og lukter støv, skitt og forfall. Full av pågangsmot går hun i gang, lar tankene hvile og hendene arbeide en stund. Men så kommer drømmene. Marerittene. Varg. Truslene. Ulven. Blodig snø. Ane Elisabeth vet ikke om fantasien driver ap med henne, eller om de er virkelige, stemmene der ute. - Vi har ventet på deg, sier det ute i mørket, - ventet, ventet…
Årets roman er ei videreføring av ei ny linje i Knudtsens forfatterskap, som startet med Skumringslandet, utgitt i 1993. I disse bøkene viser han mer enn noen gang sin evne til å trenge inn i og skildre den menneskelige psyke, ikke minst den kvinnelige. I tillegg er det en spenning og en tetthet i intrigen som man ofte finner i kriminallitteraturen.
Forfatterens kommentar
Den siste linja skulle vise seg å være litt uheldig, i det det faktisk var noen som forsøkte å lese boka som en kriminalroman! En anmelder skrev til og med litt indignert at dette jo ikke var noen kriminalroman, og det hadde han sjølsagt helt rett i. Denne romanen er mange ting. Hvis noen kjenner igjen eventyret om Rødhette midt oppe i det hele, så er ikke det alt for galt. Er det ei varulvhistorie? En person som langsomt blir gal? Det får leseren avgjøre. Boka er også skrevet for slike som har forlest- og forsett seg på amerikanske skrekkfilmer og romaner der uhyrer spretter ut av alle skap og skuffer, slik at de kanskje, muligens, forhåpentligvis, kan finne ut at det finnes noe som heter subtilitet. At det faktisk kan være vel så skremmende med en knirkende gyngestol enn et monster med hoggtenner. Og så er det boka om ulven. Den som virkelig ble skutt. Et tragisk dyremord, totalt meiningsløst. Altså er det naturligvis ei bok om forholdet mellom mennesker og dyr. Ei bok om ei bygd og om forholdet mellom en far og ei datter er det også. De som tror de kjenner igjen noen få små trekk fra et par-tre underholdningsforfattere i Bladkompaniet i hovedpersonen bommer vel ikke alt for mye, skjønt så vidt jeg veit er ingen av dem plaget av verken skrivesperre eller besøk av ulven.