Havheksen
Norsk utgave:
Cappelen 1993
Innbundet, 194 s.
ISBN 82-02-13797-7
Dansk utgave:
Oversatt av Anders Johansen
Modtryk 1994
Innbundet, 196 s.
ISBN 87-7394-323-1
Baksidetekst
“Hun løftet dolken og sendte den med en kvikk håndbevegelse ned mot dørken, der den ble stående og dirre i planken. I neste øyeblikk møttes klingene. Stål klang mot stål… Isabella gikk inn i et seigt, kraftsparende forsvar, lette etter åpninger. Fikk inn enda et stikk, i skulderen denne gang, men Perez syntes ikke å ta noen notis av det. Hun kjente at kreftene begynte å renne ut av henne, og selv om kapteinens angrep heller ikke var så voldsomme lenger, så lærte han mer om henne for hver gang. Angrepene ble mer beregnende, farligere. Til gjengjeld lærte også hun mer om ham. Hun skjønte at skulle hun vinne, måtte hun gå til angrep snart, før kreftene hennes forsvant.”
Havheksen er en klassisk eventyrroman fra en historisk epoke og et eksotisk miljø hvor alt kan skje. En ramsalt sjørøverfortelling for lesere fra ca. tolv år og opp mot voksen alder.
Forfatterens kommentar
Sjelden har jeg blitt så forvirret over sprikende reaksjoner på ei bok.
Mest sjokkerende var det at de som bestemmer over innkjøp av barne- og ungdomsbøker til bibliotekene sa nei til denne ungdomsromanen. Det kom faktisk så uventet både på meg og på mine konsulenter på Cappelen, at vi må ha sett ut som spørsmålstegn alle i hop. En får jo sjelden vite begrunnelser (uting!) for slike avslag som i virkeligheta er så alvorlige for en forfatter at det nærmer seg yrkesforbud. Det blir sjølsagt spesielt vanskelig for en forfatter som har valgt dette som eneste levevei, og som for lengst har mistet alle andre alternativer (hvis slike noen gang eksisterte). Men lekkasjesikre er de ikke disse rådene, og en liten fugl sang ett eller annet om at det var “luguber sex” i boka. Hvor da? Jeg finner det ikke, og jeg innbilte meg faktisk at jeg hadde supersensitiv nese for slikt. Kanskje jeg ikke burde skrevet om homoseksualitet med antydninga av et glimt i øyet, var det det? Eller et maktmenneskes misbruk av et barn? Ei bråvoksen tenåringsjentes umodne drømmer?
Reaksjonene ble ganske annerledes i Danmark, da boka kom ut der. Ei barne og ungdomsteatergruppe spurte om å få utvikle deler av boka til teater, og jeg tar sjansen på at Dorrit Marquertsen ikke har noe i mot at jeg forteller hva hun skrev til meg i sitt første brev. Hun sier at jeg har skrevet “en vidunderlig bog”, som “indbefatter et positivt kvinde- og livssyn”.
Cappelen gav da heller ikke ut oppfølgeren, Gjenferdet, jeg har rett og slett ikke tid og krefter og lyst til å endre innholdet i manuskripter som jeg er fornøyd med. Særlig når forandringene går i retninger jeg er helt uenig i. Da fikk altså pedagogikerne som ikke ville se slike bøker som Havheksa i bibliotekene det som de ville. Ikke flere “lugubre” røverhistorier med kvinnelige pirater fra min hånd utgitt i Norge.
Kanskje de ikke trodde på kvinnelige pirater? Da kunne jeg vist dem utdrag fra bakgrunnsmaterialet mitt. Som at i Barcelona har sjøfartsmuséet en hel vegg med beretninger om kvinnelige pirater. Ei av dem kunne utvilsomt vært Isabella, både i utseende og alder! Men for all del, la dem bare fortsette å gå Barbie-produsentenes ærender ved ikke å gi jenter kraftfulle helter å identifisere seg med. Objektivt er det nemlig det de gjør, enda om de sikkert ikke vil.
Jeg sendte manuset til bok nummer to til Danmark, der forlaget Modtryk gav ut boka uten å flytte på et komma. Men jeg lover at det skal bli lenge til jeg prøver å skrive en ungdomsroman igjen. I hvert fall en jeg har tenkt å gi ut i Norge. Når denne ikke passet, hva i all verden skal da passe?