I flaggets fold
Kart: Vanja E. Knudtsen
Bladkompaniet 1998
Innbundet, 307 s.
ISBN 82-509-3992-1
Om boka:
– Et Norge i etterkrigstid og oppbygging, med strid mellom kommunistene og Arbeiderpartiet. En roman om sterke kvinner, sterke meninger og en sterk tro på partiet …
Ingar Knudtsens nye roman har hentet sin tittel fra den gamle engelske arbeidersangen “Det røde flagg”.
Boka tar for seg en enkeltskjebne i de for norske kommunister så fatale år fra 1949 til 1951, da den kalde krigen og den påfølgende heksejakten på kommunister i og utenfor arbeiderbevegelsen brutalt forvandler dem til potensielle “landsforrædere” .
NKP reagerte med å foreta en brutal indre utrenskning som antakelig var ment å fjerne upålitelige elementer, men som i realiteten skapte en opphisset uhyggestemning i partiet der tidligere partifeller sto steilt mot hverandre samtidig som fløyene prøvde å overgå hverandre i stalinistisk rettroenhet.
I boka møter vi Ellen Kamsvåg, alenemor, konfeksjonsarbeider og kommunist. Om livet hennes ikke er enkelt fra før, så blir det sannelig ikke lettere av de politiske valgene hun tvinges til å ta. Heller ikke lettere når datteren Sonja kommer hjem fra skolen skitten og forslått på grunn av sin mors politiske ideologi!
Den på mange måter en både global og lokal historie. En hverdagsskildring på et såvel lokalpolitisk som et storpolitisk bakteppe, der vanlige mennesker blir ofre for begivenheter som de har liten eller ingen kontroll over.
Kristiansund i etterkrigstida var en rød by, og kommunistpartiet sto sterkt nok etter krigen til å gi partiet varaordføreren. Byen var også i sterk vekst. Det var boligmangel og mange, deriblant Ellen Kamsvåg og hennes datter, måtte bo i en av de mange brakkene tyskerne bygde under krigen.
Det er mye byhistorie i boka, men tross det er det en bok som mange, mange som levde på denne tida vil nikke gjenkjennende til, samme hvor de er fra i landet.
Dette er også en bok som bedre enn mange fagbøker kan få de seinere generasjonene til å skjønne denne tida som på mange av dagens lesere ofte må virke underlig, uforståelig og fremmed. For i motsetning til krigsåra har denne tida vært sparsomt skildret i litteraturen. Og ihvertfall neppe med en så djup politisk, ideologisk og historisk sakkunnskap koplet med troverdig personskildring og menneskelig innsikt og sympati.
– Er du kommunist, Ingar Knudtsen?
– Nei. Mitt oppgjør med autoritære ideologier av denne typen kom lenge før det ble på mote å være “angrende synder”.
– Men dine sympatier i boka ligger jo så ubetinget der… eller?
– Ikke mine. Hovedpersonens. Det er en vesentlig forskjell der. Mine oppfatninger har vel også sine talerør i boka, men mine meninger er ikke et hovedpoeng her. Det jeg vil ha fram er at ettertida skylder mange av disse menneskene en unnskyldning. De som hadde makta utsatte dem for umenneskelige press, forfulgte dem, beskyldte dem og fraskrev dem all ære. Plaget ungene deres, baktalte dem, registrerte og overvåket dem, tok fra dem jobber. Og likvel var det mange som nektet å bøye av, som ikke gav seg. Det kjenner jeg beundring for.
– Du antyder i boka at forfølginga av kommunistene hadde mange tragiske følger?
– Jeg antyder det ikke. Tragediene var mange. I den store sammenhengen var kanskje ikke tragediene noe å skrive i avisa om, men for den enkelte som var midt oppe i det var det ikke smått.
– Som Ellen i I flaggets fold?
– Ja, som henne. Men hun lar seg jo ikke knekke så lett. Og historia til de som aldri endret mening, ikke gav opp, den synes jeg kanskje er vel så interessant som de angrendes bekjennelser.
– Dette er også fortellinga om et kjærlighetsfylt men vanskelig mor-og-datter forhold?
– Ja. I denne boka får jeg gjort to ting som jeg lenge har hatt ambisjoner om å gjøre. Skrive om et barn/voksen forhold, og skrive en ekte arbeiderklasseroman. Det er der jeg har hjerte, røtter og tilhørighet. Egentlig kan jeg vel takke de som gav meg politisk arbeidsforbud for tjuefem til tretti år siden. Hadde noen av jobbsøknadene mine gitt positivt resultat hadde jeg kanskje jobbet i hallene på Aluminumsverket på Sunndalsøra i dag, eller på skipsverft i Kristiansund… Så ville jeg vel hatt mere penger, men jeg må innrømme at jeg er stolt av forfatterskapet mitt, og det å få skape bøker som Nord for Saigon, Skumringslandet, Natt uten navn, I flaggets fold, osv. det hadde jeg ikke villet byttet mot noe!
– Hvordan reagerer du når du når du blir kalt slike ting som Norges svar på Marquez og Allende?
– Hvordan skal jeg reagere? Jeg blir vel stolt, er ikke det menneskelig, da? Men samtidig vet jeg at jeg skriver som jeg skriver. Jeg er i grunnen ikke påvirket særlig mye av noen. Eller noe.
Kart av Vanja E. Knudtsen.
(Klikk på kartet for å se en større og mer detaljert versjon.)
