NOVA-statuetten
for beste fantastiske roman utgitt i 1976
Jernringen
Rune 1976
Innbundet, 93 s.
ISBN 82-523-0095-2
Baksidetekst
Jernringen beskriver en kaotisk framtidsverden. Befolkningseksplosjon, økologisk forarming, massearbeidsledighet går mot klimaks og legger grunnlaget for framveksten av et mektig, autoritært parti som under ledelse av Konrad Grande vil tilrive seg total makt. Ikke en gang kolonistene på Mars, som gjennom ren og skjær dyktighet har utmanøvrert Jorden politisk og militært, ser ut til å kunne hindre Grande i hans forsett. Midt oppe i dette møter vi Lisa Anttila som på en mystisk måte har fått slettet ett av sin hukommelse. Hun forfølges skånselløst av Grande og hans parti. Mektige krefter driver sitt spill med henne, hun kastes inn i stadig nye og vanskeligere situasjoner og møter bare hjelp hos en førtidspensjonert Venusdykker, Jak Barents. Boka har klare historiske paralleller og tar opp spørsmål omkring fascisme, demokrati og terrorisme, samtidig som den i sin knappe, journalistiske form er spennende som en thriller.
Forfatterens kommentar
Dette var den første av mine romaner som ble publisert i bokform, den aller første, “Planetjegerne”, gikk som føljetong i Romsdalsposten!! og ble gjengitt i sin helhet i et nummer av magasinet Nova med skrift som krevde bruk av lupe. Brutalt sagt er begge disse romanene ikke romaner i det hele tatt, men lange noveller. Skrevet av en forfatter som ennå hadde store vansker med romankunsten. Kladden ble derfor skrevet etter den knudtsenske novellemetode: I ei lang skriveøkt! I dette tilfelle ei økt som varte i ei sammenhengende uke. Overraskende nok vant den NOVA-statuetten for beste fantastiske roman i utgitt i 1976. Og sjøl om handlinga nok går litt over stokk og stein her og der, så har den minst to ting som gjør den interessant: Memoratoren som faktisk bygger på sovjetisk forskning gjengitt bl.a. i Jelena Saparinas bok Kibernetika vnutri nas og drøftinga av terrorismens berettigelse i ekstreme situasjoner.