Kalis sang
Bladkompaniet 1991
Innbundet, 251 s.
ISBN 82-509-2659-5
Baksidetekst
Året er 1963. Den musikkgale Ivan bor på et pensjonat og går på kurs i Ålesund. Han er blakk, ensom og uten grammofon - men hodet er fylt av poplåter. En dag kjøper Ivan et blad, La Chanson de Kali i Narvesenkiosken på kaia. Og det som den sexsultne Ivan tror er et pornoblad, viser seg å være noe ganske annet. Allerede den første natten begynner ting å skje: Innbrudd på pensjonatet hos den lutfattige Ivan! Så – hærverk, trusler, død - men også gryende forelskelse og kjærlighet. Intrigen blir brått verdensomspennende, med den skjønne Miriam, isprinsessa, Filip av Makedonia og Oraklet i Delfi som aktører. Men først og fremst er det Kali … Kalis sanger en bok om det som har skjedd, det som kunne ha skjedd - og det som slett ikke kan ha skjedd!
Forfatterens kommentar
Det eneste jeg kunne ha lyst til å føye til i teksten over er et “kanskje” helt til slutt… Dette er en fantasy-roman som Tolkien aldri kunne ha skrevet! Og i kritikkene dukket for første gang opp sammenlikninger mellom en viss nordmøring og verdensberømtheter fra det sørlige Amerika. Boka har elementer fra minst fire forskjellige sjangere, samtidig som den er mer eller mindre sjølbiografisk. En kan si at på mange måter er dette den sorten bok alt for mange forfattere begynner sin karriere med å skrive (og noen aldri slutter med å skrive). Heldigvis ventet jeg med å skrive den til jeg hadde lært hvordan ei slik bok ikke skal skrives. Boka er et oppgjør med ungdommen og for så vidt nostalgisk. Den er også fantastisk og samtidig realistisk. Og på toppen av det hele er det ei bok som på sett og vis kunne vært fjerde bind i trilogien om amasonene! Ei forklaring på hvorfor og hvordan jeg kom til å skrive trilogien. Hvor mye som er sant og hvor mye som er løgn? Se det. Det var en gang en symaskinreparatør, og han bodde på Sunndalsøra, og han hatet å være selger, og han var en slags kommunist og kjente Isprinsessa og Tone og Sivert, og han hadde hjernen og sjela fylt av Brenda Lee og LaVerne Baker og Billy Fury og Gene Vincent og Elvis. Men foreldrene omkom bare nesten i ei bilulykke og onkelen er heldigvis mest hjernespinn (sjøl om han har meininger som min fedregenerasjon dessverre nok kjenner seg heime i). Og Kali? Hun er naturligvis virkeligst av alt. Det var til Torill Thorstad Hauger jeg fortalte litt av historia om symaskinreparatøren “Ivan”, og hun utbrøt straks at der hadde jeg ei historie jeg måtte skrive. Og det gjorde jeg. På min måte. Jeg er absolutt ikke enig med de som hardnakket hevder at dette er min beste bok til nå (hei May Grethe). Men for all del, jeg kan ikke forby noen å meine det. Til de i SF og Fantasymiljøet som har påpekt at det er ei bok skrevet av Dan Simmons som heter The Song of Kali vil jeg bare si at det er en helt annen sang og at jeg håper at Kali rammer den godeste Simmons med en eller annen forbannelse der det svir mest for mannfolk for den anglofikserte gudinneskrekken han har smurt i hop. Hans sang høres ut som den er skrevet og framført av Dickey Lee, og så kan de fleste av dere jo lure på hvem det var eller er.