Natt uten navn
Roman om borgerkrigen i Spania
Bladkompaniet 1996
Innbundet, 391 s.
ISBN 82-509-3545-4
Baksidetekst (og innbrettside):
Rosa Villena Måholm kommer ved en tilfeldighet til Barcelona, som tolk for den norske troppen til folkeolympiaden. Den 17. juli 1936 samler Franco troppene sine i Marokko til sitt korstog mot den republikanske regjeringa. To dager senere når opprøret Barcelona, og Rosa Måholm fra Norge går med i den brutale krigen, som krigsflyger. Rosa ser ikke krigen fra skyttergravene, men kjemper i lufta. Uredd flyr hun mot fienden. Som nattsvermeren, rett inn i flammen. Hun er en av 40 000 som melder seg til kampen mot fascismen. 225 av dem er norske. Som alle kriger er også denne krigen grusom, og Rosa hater den. Hun er ikke Rosa lenger, hun er flyger. Selv kjærligheten i henne er stenket med blod, mørkt blod. Men hun kjemper for en sak, og den er verd prisen. Selv om det kjennes som en dans med døden. ROMAN OM BORGERKRIGEN I SPANIA.
Ingar Knudtsen har skrever ungdomsbøker og voksenlitteratur, både romaner og novellesamlinger. Bladkompaniet har tidligere gitt ut sju romaner av ham, og i år kommer Natt uten navn. I årets bok er handlingen lagt til Spania, som feirer sitt makabre sekstiårs jubileum i år. Knudtsen har valgt halvt spanske Rosa fra Smøla som hovedperson. Kvinne. Flyger. Anarkist. Et særtilfelle, kanskje, men kvinnene var svært aktive under borgerkrigen. Det meste som er skrevet fra denne tiden, er hentet fra skyttergravene. Derfor har forfatteren valgt å ta leseren opp i lufta, for å få et annet perspektiv på det som skjedde for 60 år siden. Han setter søkelyset på en del av vår historie, som dessverre har like stor aktualitet i dagens Europa.
Forfatterens kommentar
For omtrent hundre år siden eller litt mindre skrev jeg som ei av mine første noveller ei skyttergravshistorie fra den spanske borgerkrigen i 1936-39. Meininga var god, men utførelsen slett. I årevis har jeg imidlertid ansett den spanske borgerkrigen for å være en av de viktigste hendingene i Europeisk historie. Det var vår siste genuine arbeiderrevolusjon, og det er interessant å se hvem som knuste den revolusjonen, og hvilke forklaringer som gis fra forskjellige hold på hvorfor det gikk som det gikk. Forfatterforeninga var vennlige nok til å bevilge meg penger til å dra til Spania, og mitt møte med Barcelona en dag i oktober 1995 ble rett og slett uforglemmelig. Uten reisene til Barcelona, Lerida osv. ville nok Natt uten navn ha blitt ganske annerledes. Boka skulle også være en hyllest til alle de kvinnelige flygerne som historia stort sett har tidd stille om. Rosa eksisterte ikke, men det var i grunnen ingen ting i veien for at hun kunne gjort det! En anmelder skrev at jeg nok ikke kunne måle meg med Hemingway og Malraux, men at det var den beste norske boka skrevet om krigen i Spania, bedre enn Tønset, Nordahl Grieg, osv. En annen anmelder tok for sikkerhets skyld enda mer i og brukte tittelen BEDRE ENN HEMINGWAY som overskrift. En gammel kommunist ringte meg og sa at han hadde vært deprimert i fjorten dager etter å ha lest boka, fordi det hadde gått opp for ham at Stalins og Sovjetunionens rolle i dette dramaet var ganske annerledes enn det han hadde fått inntrykk av den gangen, og at krigen (og revolusjonen) kanskje kunne vært vunnet, til tross for England og Frankrikes ynkelige forræderi. Jeg skal ikke kommentere det, bare si at det er ei bok jeg når salt kommer til alt er ganske så stolt av. Den var uhyggelig vanskelig, og noen ganger var jeg nær ved å gi opp. Jeg er glad jeg greide å fullføre. Jeg kommer ikke til å glemme Rosa Villena Måholm på ei lang stund enn. Hun ble så viktig for mitt “førkrigsunivers” at det ble ganske naturlig å nevne henne også i min siste bok.
Forlaget ønsket ikke å ha med noen liste over hvilke bøker jeg hadde brukt under arbeidet, derfor tar jeg den med her:
Abad de Santillan, Diego: After the Revolution Bolloten Burnett: The Spanish Civil War, Revolution and Counterrevolution Brenan, Gerald: The Spanish Labyrinth Anderson, John: Blodsväldet i Spanien Broue, Pierre: La revolucion española (1936-1939) Carr, Raymond: The Spanish Tragedy Chomsky, Noam: American Power and the New Mandarins Cortada, James: Historical Dictionary of the Spanish Civil War 1936-39 Diaz Plaja, Fernando: La vida cotidiana en la España de la guerra civil Goma, José: La guerra en el aire Grieg, Nordahl: Spansk sommer Hart, Stephen M.: ¡No Pasaran! Art, Litterature and the Spanish Civil War Howson, Gerald: Aircraft of the Spanish Civil War Huitfeldt, Carl: Gjennom republikken Spanien Imerslund, Per: Videre i passgang Jensen, Ingebjørg: “Kvinner ved fronten” (Artikkel.) Kaplan, Temma: “Spanish Anarchism and Women’s Liberation” (Artikkel.) Klotz, Helmut: Den spanske krigs militære lærdomme Leval, Gaston: Collectives in the Spanish Revolution Lindbæk, Lise: Bataljon Thälmann Lindbæk, Lise: Spania og vi Maestre Alfonso, Juan: Hechos dokumentos del anarcosindikalismo español Moolman, Valerie: Women Aloft (Generelt om kvinnelige flygere.) Morrow, Felix: Revolution and Counterrevolution in Spain Myklebust, Jon Olav og Årdal, Ottar: ¡Pasaremos! Orwell, George: Homage to Catalonia Payne, Stanley G.: Falange, A History of Spanish Fascism Paz, Abel: Durruti en la Revolución Española Peirats, José: Los anarquistas en la crisis politica española Richards, Vernon: Lessons of the Spanish Revolution Rocker, Rudolf: The Tragedy of Spain Roderigo, Antonina: Mujeres para la historia Ronald Fraser: The Blood of Spain Salas Larrazábal, Jesús: La Guerra de España desde el aire Souchy, Augustin: Bürgerkrieg und Revolution in Spanien Sovjetiske frivillige: Bajo la bandera de la España republicana Thomas, Hugh: The Spanish Civil War Trotsky, Leon: The Spanish Civil War (artikkelsamling) Ustvedt, Yngvar: Norske arbeidere under våpen Whealey, Robert: Hitler and Spain Willis, Liz: Women in the Spanish Revolution
I tillegg kommer en del reine reisebeskrivelser, etc. Noen av bøkene er nok mer kuriøse enn interessante, for eksempel skal en leite lenge etter ei så i ettertid tåpelig bok som “Den spanske krigs militære lærdomme”, som viser hvor lite yrkesmilitære forsto av denne krigen. Den suverent mest overvurderte boka er Hugh Thomas’ The Spanish Civil War, som mest er ei oppramsing av militære og politiske begivenheter i klassisk historiebokstil. Han synes nærmest ikke å ane noe om at det foregår en djuptgripende revolusjon i Spania (det sies at nyere utgaver av boka enn den jeg har skal ha et etterord om kollektiviseringa). Raymond Carrs bok er helt i samme ånd. For ei grundigere analyse av denne forma for historisk sandkassementalitet se boka til Noam Chomsky! Imerslunds bok er ei interessant skildring fra “den andre sida” og var nok en medvirkende årsak til at jeg ønsket å prøve å skrive om denne tidsepoken sett fra et motsatt politisk synspunkt enn mitt eget. “Sannheten” er aldri enkel, knapt nok dobbel!
Fantasy- og SF lesere vil kanskje spørre om jeg denne og neste bok slutter med å skrive fantasiromaner? For ikke å si science-fiction. Det kan unektelig se slik ut, men jeg tror faktisk at de av mine gamle lesere som leser Natt uten navn og Ansiktet mot sola slett ikke vil føle seg som vilt fremmede i det nye litterære landskapet. Skriveteknikkene er de samme, oppbygginga av et univers foregår på samme måte som før, tilnærmingsmåtene nærmer seg vel det fantastiske mange steder…? En ting er likevel helt sikkert, jeg vil aldri tilbake til noen bås, sjøl om jeg egentlig godt kunne tenke meg å skrive en science-fiction roman. Problemet er - vil noen gi den ut? Det er og blir det store spørsmål. En kan ikke leve (heller ikke overleve) kun på knapper og glansbilder. Forøvrig har jeg lenge hatt en slags teori på at jo bedre jeg skriver, dess dårligere selger jeg. Hm. Perspektivene er slett ikke gode. Jeg får håpe jeg tar feil, som så ofte før.