Skumringslandet
Bladkompaniet 1993
Innbundet, 207 s.
ISBN 82-509-2993-4
Baksidetekst
Dette er Lillians historie. Lillian Hansen, Dalegata, spesialist på å legge små sild i små blikkesker. Nå er hun arbeidsløs, men ett vet hun, hun vil aldri tilbake til fabrikken. Morgenen er den verste tiden for Lillian. Når dagen står døregende stille, og søvnens siste mareritt ikke har sluppet helt taket i henne. Da ønsker hun at noe skal skje. Ennå bærer hun drømmen om en drøm i seg. Og noe skjer - så dramatisk, så grusomt, at Lillian tvinges på flukt. Hun vil bort fra alle forståsegpåere som vil plassere henne i en boks, gjøre henne til pasient. Lillian oppsøker det skumringslandet som kalles fortiden. I fortiden håper hun å få svar på alle de levende bildene hun har i hodet. Kanskje vil hun finne et navn hun ikke vet om. Et hemmelig navn som gir henne svar på hvem hun er…
Årets roman, Skumringslandet, viser kanskje mer enn noen annen av Knudtsens bøker hans evne til å skildre den menneskelige psyke, ikke minst den kvinnelige.
Forfatterens kommentar
Jeg har bodd i Lillians gate, handlet på hennes butikk, vært i hennes leilighet. Hun møter meg faktisk en gang i boka. Jeg tror jeg liker denne boka uansett hvor kritisk jeg prøver å være til mitt eget, eller hvor mye nordmørsk beskjedenhet jeg forsøker å moblisere. Liker den kanskje best av alle bøkene mine. Femten romaner og elleve av dem med kvinner som hovedpersoner. To med menn, to med dyr. Jeg forstår at spørsmålet av og til må komme: Hvorfor? Så kan jeg svare, hvorfor ikke? Jeg er en mann, og jeg må ha et så nært forhold til hovedpersonene mine at jeg må leve med dem i fantasien, i sjela, i drømmene mine i måneder. Kanskje år. Sier det seg ikke sjøl at jeg må velge en kvinnelig hovedperson, dersom jeg kan? Dessuten vet jeg hvor sympatiene mine ligger. Og jeg har mitt program, mitt grunnsyn, min ideologi som stiller krav til meg som menneske og forfatter. Når den etablerte makta skriker som høyest om forskjellene mellom mennesker, og sjølsagt har sine baktanker med det, må det også finnes noen som påpeker at forskjellene i grunnen er små. Likhetene er store. Mellom alle mennesker. For den saks skyld mellom dyret menneske og alle de andre dyra også. I denne boka soler jeg meg dessuten i litterær frihet som aldri før. Så om visse litterære mediamaktsentra velger å se hit og dit og en annen vei, så er det pokker ikke dem jeg skriver for.