Brev til leserne – Uke 40, 2000:
“La nettsida leve!”
Først takk til alle dem som har sendt meg e-post eller på annen måte kommentert med alt fra “uff, så synd” til “nei, denne hjemmesida MÅ bestå!” da det ble klart at sidesnekker Odd Inge Teige på grunn av presset arbeidssituasjon ikke lenger kunne ta på seg å oppdatere sida.
Jeg må også få lov til å si at jeg sjølsagt ble veldig lei meg da det skjedde, men jeg hadde jo ant ei stund at dette ville skje, og det er meg naturligvis meget fjernt å på noen måte klandre Odd Inge for det! Tvert imot, jeg synes han har holdt ut lenger enn jeg på noen måte kunne ha forventet da vi startet, og det tror jeg han har gjort fordi han i likhet med meg syntes det var et morsomt prosjekt - ikke minst fordi vi begge helt fra første stund hadde ganske høye ambisjoner med websida!
Ikke bare “enda ei side med en forfatterpresentasjon”, men ei levende side med stadige nyheter og oppdateringer og rom også for andre enn forfatteren.
For meg var det en klar fordel å ha kun ansvaret for det kunstneriske, mens en annen som betraktet meg og mitt forfatterskap fra en lesers og sideredaktørs synspunkt hadde ansvar for layout, etc.
Men nå var det altså slutt. Trodde jeg. Og belaget meg på å legge sida i mer eller mindre permanent dvale.
Før plutselig min gamle venn (og leser!) Hans Trygve Jensen sendte meg en mail med tittelen “La nettsida leve!” og tilbød seg (med assistanse fra Svein Olav Nyberg, som leserne allerede kjenner fra gjesteartikkelen hans) å gjøre jobben med å oppdatere og fornye sida.
Lett sjokkert måtte jeg jo bare svare ja, og takk, og i det hele tatt…
Vi feirer derfor dette med å legge ut dette vesle brevet og dessuten Evy Holmens portrett av forfatteren! Så kommer det straks også flere noveller, flere brev etterhvert, og de inviterte gjesteartikkelforfatterne kan trygt sette seg ved tastaturet igjen de også.
Først ute i så måte blir vel min datter Vanja, og jeg håper naturligvis at det skal anspore min andre datter Toini til også å bidra som gjesteskribent på sin fars hjemmeside!
Til slutt enda en gang mange og tusen takk til Odd Inge for den kjempejobben han har gjort. Og velkommen som nye medarbeidere til Hans Trygve og Svein Olav.
Og dermed er vi altså i gang igjen, kjære venner og lesere. Avbruddet ble kort, knapt merkbart, skulle jeg tro. Til glede for noen, og kanskje til ergrelse for andre.
Hilsen og håndslag,
