Brev til leserne – Uke 50, 2000:
Tidlig morgen blues
Jeg skulle ønske dette hadde vært ei natt der jeg kunne tenke tilbake på ei uke som hadde vært full av positive opplevelser, eller i det minste ei uke der blikket har vært rettet utover og jeg hadde kunnet øse ut om dette og hint. Ikke minst om kjempedemonstrasjonen av fagorganiserte i Nice mot unioniseringa i EU. Enda et tegn i tida som tyder på at dystre framtidsutsikter om Norge og Verden totalt i kapitalmaktas vold kanskje er en seier de høye herrer tar på forskudd.
Jada, og jeg har registrert oppstyret i Fremskrittspartiet. Dette underlige partiet som startet som Anders Langes eiendom og bærende hans navn og fortsatte deretter som Carl I. Hagens med nytt navn. “Partiet” var en ustødig koalisjon mellom libertarianere, halvfascister, rasister, innvandringsmotstandere og i motsatt ende folk som på ideologisk grunnlag var for en fullstendig fri flyt både av varer, tjenester og mennesker.
Nå fortsetter den komiske tragedien og CIHs parti er blitt et sted vaklende i størrelse mellom største og nest største.
Som sagt. Jada.
Men som dere vil se har ei datamaskin på ville digitale veier og truende svarte skjermer formørket tilværelsen min denne uka.
Til dere som savner brev fra meg på nettet så kan det skyldes at jeg aldri fikk det brevet, det kom inn et par uleselige meldinger på torsdag, og så fikk jeg opp Macen på nettet (etter mye strev!) med et modem som er så treeeegt at nåde den som sender meg svære vedlegg nå!
Derfor er oppdateringa av sida denne uka noe annerledes. Ingen novelle, men det skal ordne seg til neste uke. Det er jo uansett Macen som gjør den jobben.
Men at humøret er langt nede, det innrømmer jeg gjerne. Det var forresten ikke så mye å skryte av fra før heller.
Et lite lyspunkt var å få lese opp eventyret mitt for et par skoleklasser i regi av Nordmøre Museum. Viste fram noen av Evy Holmens bilder, og snappet opp kommentarer fra ungene i det de gikk:
DETTE VAR MYE KULERE ENN I FJOR!
OK, men “kulere” skal det bli, for nå blir det musikk i eventyret også. Den første vesle visa er alt laget og har fått tone. Mer om det og hun som laget melodien senere.
Klokka er nå halv åtte lørdag morgen og jeg kjenner at jeg bare MÅ ha litt søvn. Derfor dette til meg å være kortfattede brevet. Såpass kort til meg å være at det kanskje heller kan betegnes som et (e)postkort?
Men jeg kommer sterkere igjen, og de “spesielt interesserte” kan lese om det store PC-krasjet. Og jeg skal drømme denne morgenen om containere med PC’er som går inn i en gigantisk tygger og kommer ut i andre enden som pennesplitter.
Huffda, det var jo også en tanke å sende ut over nettet.
Godnatt, eller god morgen?
Hilsen og håndslag,
