Afghanistan:
Frigjøringsjubel med bismak
Jubel i gatene i Mazar-i-Sharif og nå til og med i Kabul i det den såkalte Nordalliansen rykker inn i byen, tvert imot USAs og Pakistans ønske om at de av politiske grunner skulle nøye seg med å omringe byen.
TV-bilder av menn som barberer av seg skjegget i gatene, kvinner som forsiktigvis viser seg ute uten den hatede burkaen. I noen steder lenger nord til og med kvinner som våger å vise ansiktene sine offentlig for første gang på hvor lenge?
Alt vel og bra så langt. Men det vil være en stor, stor feil å tro at den mannsterke (bokstavelig talt) Nordalliansen har noen planer om å forandre på særlig mye ut over å forhåpentligvis lette, om ikke direkte avskaffe, levereglene som Taliban har påtvunget samfunnet. For å få til en virkelig grunnleggende endring må antakeligvis landet under mye sterkere styring fra FN, og viktigst av alt – revolusjonære og feministiske grupper som RAWA må gripe den muligheten til å utøve så mye politisk innflytelse de kan i de makttomrommene som alltid følger slike omveltninger som dette.
Om de er sterke nok til det vet jeg ikke, de virker jo veldig godt organiserte, og har mange interessante ideer. At de er sterkt kritiske også til de som nå inntar Kabul er noe vi absolutt bør lytte til!
I et forsøk på å distansere seg fra påstanden om at de var sovjetvennlige har de gått ut med at deres grunnlegger Meena ble drept av KGB, noe som egentlig virker nokså usannsynlig, men hvem vet? Sovjet-regimet under Bresjnev nådde ikke akkurat de store høyder når det gjaldt å forstå verden omkring seg… en større samling politisk senile tullinger enn de som satt i politbyrået i SSSR og i de diverse statlige byråer i de åra krigen i Afghanistan varte, skal man vel langt tilbake i historia for å finne.
Å bli kvitt Taliban må uansett være en framgang, hvilken målestokk en enn legger på det. Til og med et mulig “somalisk” kaos med rivaliserende krigsherrer må være bedre enn en talibansk orden basert på noen av de mest bakstreverske og idiotiske påfunnene til Muhammed og hans “Allah” for nesten 1400 år siden.
En får håpe det beste. Men det er kanskje tryggest å vente det verste. Og den som tror at Taliban – og for ikke å si bin Laden er ferdige nå kan få seg en skikkelig overraskelse.
Uansett likte jeg at maktspillet til Pakistan og USA fikk seg en liten trøkk, det også. Til akkurat det har jeg bare en ondskapsfull kommentar: He-he.
Men framtida til stakkars Afghanistan og dets kvinner er neppe mye å le av. De blir vel som alltid de som er lettest å ofre på de politiske kompromissenes og maktspillets blodige pinebenk.