Demonstrasjonene mot G8:

“Den som Gud har gitt en kølle …” - Del 1

Det ble et blodig G8-møte i Genova. Ingen hadde vel egentlig forventet noe annet, men så gjorde da også politiet i Italia det som det svenske politiet bare nesten greide – de skjøt for å drepe, og de drepte.

Av Ingar Knudtsen

Ingen bør forundres over det. Det har aldri skjedd noe virkelig oppgjør med fascismen i det italienske politiet, og det er samme mentalitet i dag som den gang de drepte anarkisten Giuseppe Pinelli for tretti år siden.

Spania, som var “verstingen” i Europa så lenge, hadde en positiv utvikling som nå er brutt ikke minst ved det utmerkede påskudd som den baskiske nasjonalistiske terrororganisasjonen ETA har gitt dem.

Jeg har sjøl deltatt i demonstrasjon i Spania for noen år siden, og ble overrasket over hvor rolig den forløp fra begge sider. Noe som ikke er tilfelle med de siste demonstrasjonene, der konfrontasjonene med politiet var på det som nå kan kalles “felleskapitalistisk” europeisk nivå.

Etter min mening er det ingen tvil om at politi i alle land påvirkes av hverandre, lærer av hverandre, og dessverre har den lærdommen bare gått en vei – stadig mer aggressiv og voldelig oppførsel.

At politiet i alle land har fascistoide trekk skyldes dessuten ikke minst hvem som rekrutteres til politiet, og dernest også hvilket miljø de kommer inn i og hvilken utdannelse de får. Forakten for svakhet i politiet har sterke likhetstrekk med den forakten for svakhet som Harald Ofstad beskriver i sin glimrende analyse av nazismen.

Diverse amerikanske politi(vold)-epos i TV og på film er også en kulturfaktor som ikke bør undervurderes.

Jeg sier ikke at hver enkelt politimann eller -kvinne er fascister, men politiet som mobb i konfrontasjon med demonstranter likner nå dessverre til forveksling SS og SA i Nazi-Tyskland!

De utøver grov vold og til og med tortur på åpen gate, og vet at risikoen for å bli stilt til ansvar for det de gjør er noe nær null. Dette fordi i de fleste land er hele det såkalte rettsvesenet knyttet sammen med synlige og usynlige bånd til én stor organisme.

Men som politiseriene så vel som nyhetsformidlerne forteller oss om og om igjen – dette er heltene. En spytter da ikke på dem? En hyller dem. De går kanskje vel langt noen ganger, men for i helvete, de jævla tullingene som demonstrerer og knuser vinduer og kaster stein har da bedt om det? Har de ikke?

Politiet vet nok best, tenker tydeligvis Herr Hvermannsen. Eller som Jens Bjørneboe så treffende tolket det:

*“Den som Gud har gitt en kølle

vil han også gi forstand.”*