Likestilling:
Kjønnskvotering og yrkesvalg
Yrkesvalg må være fritt, men er det egentlig “fritt” i et samfunn som har så tradisjonelt kjønnssegregerte arbeidsplasser som Norge? Som ikke er verst, men langt, langt i fra best når det gjelder å arbeide med opphevelse av dette skillet.
Det frigjørende ved kvinner og menn som velger kjønnsutradisjonelt yrke har å gjøre med opprør mot akkurat denne segregasjonen, og er naturligvis av den grunn viktig.
Jeg husker ikke de helt nøyaktige tallene, men var det ikke en statistikk for ikke så svært lenge siden som viste at de såkalte mannsyrkene utgjorde omtrent sytti prosent av alle tilgjengelige yrker?
Så hvorfor kvotering?
Det er viktig å innse at det allerede finnes en “kvotering” som motarbeider fritt yrkesvalg. Tradisjon, vane, Den Store Mektige Gutteklubben (som verken er kjekk eller grei) vil helst ha det som det er og ansetter ut i fra det. Når det f.eks. er fem prosent kvinner som søker seg til en bestemt jobb, så er det lett å regne ut hvor liten sjanse det er for at de skal være best kvalifisert, og få jobben av den grunn. Og i tillegg hvor lett og greit det er å legge søknaden deres i den bunken som skal besvares med “vi må dessverre meddele Dem”.
Men både samfunnsøkonomisk og politisk er det viktig at alle yrker er åpne for begge kjønn, og at det derfor finnes flest mulig miljøer i arbeidslivet der begge kjønn er med. Viktigere enn de forbigåtte menns sårede stolthet og rop om millimeterrettferdighet. Er de nå så forbaska godt kvalifiserte, så får de vel alltids en annen jobb i samme eller en liknende bransje.
Det er veldig lett å bli prinsippiell, og ta et rent akademisk og kanskje til og med ideologisk standpunkt mot kjønnskvotering, men jeg synes det er mye viktigere å se på den konkrete virkninga av det. Å være ei jente alene på en arbeidsplass med bare mannfolk (som ofte har bestemt seg til å være imot henne fra første stund) kan være en vanskelig opplevelse, for ikke å si til tider direkte ekkel.
Når det blir to jenter derimot, da letter det trykket adskillig, og for ikke å si når det er fire-fem eller kanskje rent ut sagt 50/50.
Kvinnerabeidsplassene er også mye dårligere betalt enn de såkalte mannsyrkene, og har lavere status. Kvinnelig deltakelse i alle yrker vil forhåpentligvis være med på å oppheve det som faktisk er et økende lønnsgap mellom menn og kvinner, men her trengs det nok mest av alt et kraftig oppgjør med næringsliv og stat og kommunes inngrodde men akk så feilaktige forestillinger om mannens rolle som forsørger, og mye hard faglig kamp gjenstår!
En venn av meg fortalte meg for ikke lenge siden om den innbitte motstanden på båten han var styrmann på da de skulle få ikke bare en (symbolsk) kvinnelig offiser, men hele to! Ett av argumentene var at menn umulig kunne ta ordrer fra kvinner! Interessant nok snudde stemninga på brua etter ei stund, og det var ingen problemer, snarere tvert imot.
Mine erfaringer med kjønnssegregerte arbeidsplasser er hovedsakelig fra konfeksjonsindustrien og fra et notbinderi, der alle overordnede yrker tilhørte menn, og der en såpass i prinsippet ukontroversiell ting som at ei jente ønsket å bli tilskjærer (som pussig nok er/var et mannsyrke) ble møtt med forferdelse og de mest fjollete argumenter.
Det er slike problemer kvotering kan være med på å løse, sjøl om det, som det er påpekt, finnes betenkeligheter ved systemet, og det må være under stadig etterprøving der det gjennomføres, for å se om det virker etter hensikten.
Det er noe med at av to onder velger man det minste, og når man ser hvor den aller sterkeste motstanden mot kvotering kommer fra, så forteller det i hvert fall meg at det er just de rette folka som hyler og skriker som om de har fått akutt maskulinistisk tannverk … og at de for all del ikke må nå fram med de tilsynelatende vakre og prinsippielle argumentene som i neste omgang lar dem gratulere hverandre med enda en gang å ha lykkes i å sementere en tilstand av yrkesmessig kjønnskille som bare må (for å si det med visse marxister) på historias skraphaug fortest mulig!
Jeg har forresten ingen ting imot å bruke kvotering for menn også i enkelte kvinneyrker, og dersom noen kvinner får store problemer med den tanken bør de gå bort til speilet og se seg sjøl djupt inn i øynene og se om det ikke finnes spor av ei lita antiamasone der.
Uansett er jeg redd hele spørsmålet om kvotering er ganske så uaktuelt med ei regjering Kr.F/Høyre!
Og bare for å ha sagt det:
Jeg vet at jeg har kjønnsegregert enkelte yrker (bl.a. prestinne og krigeryrket!) i amasonebøkene mine, og gitt menn ei tydelig underordnet stilling, men jeg ser på det samfunnet jeg beskriver som et matriakat i disse bøkene som et samfunn i ekstrem forsvarstilstand. Ei matriarkalsk øy i et hav av patriarkalske fiender.
Dessuten er meninga med det hele at ved å oppheve det vanlige rollemønstret, og om nødvendig vrenge det ut inn, så skaper det en del viktige “aha” hos leseren – er et slikt matriarkat mulig og har det også eksistert i denne eller enliknende form, så oppheves alle maskulinistiske og patriarkaske argumenter om hva som er “naturlige” kjønnsroller og arbeidsdeling, og det likestilte samfunn blir en mental mulighet. I de åra som er gått siden “Våpensøstrene” kom ut synes jeg at jeg har fått mer enn nok bekreftelser på at dette var en riktig måte å gjøre det på.