Mest om willy b & Sten Nilsen –
– og litt om meg og Dagbladet
Willy b har skrevet ei bok om tegneren Sten Nilsen, mest kjent for sine utallige bokomslag. Bare å bla i boka med tittelen Sten Nilsen – et liv i farger med svart/hvitt er som å sette seg i ei tidsmaskin, og plutselig er en tilbake i barndommens verden med omslagene til bøker som Detektiv Nancy Drew, Hardyguttene, Jungelgutten Bomba, osv., osv. I tillegg til de utallige krim- og underholdningsromanforsidene som Conquest, Maske- og Zenith-serien.
Når det gjelder teksten så er den som alle Willys bøker skrevet med både kunnskap om og kjærlighet til det stoffet han presenterer. Jeg tror han er helt uten sin like i dette landet når det gjelder å ha både den innsikt og de evner som skal til for å skrive bøker som denne, og som Drømmenes marked (Bladkompaniet, 1996) og Vakre damer og blodig død (Bladkompaniet, 1994).
Willy er en god venn av meg, og jeg har meget stor respekt for både hans viten, hans meninger og hans evner som fagbokforfatter.
Vi møttes gjennom min datter Toini, for willy b er minst like (eller mer!) kjent som musiker og musikk- skribent som for sine bøker om litteratur. Og sjøl om jeg nok skriver bøker som ikke akkurat ligger innenfor det som han antakelig vil anse for å være sine “samleobjekter” så har jeg nå trofast sendt ham mine bøker etter hvert som de er kommet ut i de åra jeg har kjent ham, og han har gitt meg høflige tilbakemeldinger. Jeg går ut fra at de første bøkene mine som ville kunne gli rett inn i hans utrolige pocketboksamling faktisk er amasonetrilogien i billigutgave fra 1999…
Boka hans om Sten Nilsen anbefales, ikke bare som nostalgisfest og minnestimulator for oss som er en god del år gamle, men som motgift for alle mot litterært og kulturelt snobberi.
Og apropos det: Ei vennlig sjel hadde for noen dager puttet en anmeldelse av boka til Willy som var begått i Dagbladet for ei tid tilbake. En gul lapp sto på utklippet øverst “du er nevnt”.
Anmeldelsen er ikke dårlig den, sjøl om den som så ofte med slike anmeldelser (inklusive min omtale over) handler like mye om anmelderen Terje Thorsens forhold til Sten Nilsen, som om selve boka til Willy.
Og nederst står altså det som foranlediget kommentaren om at “du er nevnt”.
Så vidt jeg vet har faktisk ikke willy b skrevet særlig mye om meg noe sted, men jeg omtales i Thorsens anmeldelse som en av dem han skriver om, sammen med slike som Tex Willer og Sten Nilsen. Og er dermed blant dem som willy b ifølge anmelderen “på entusiastisk, egenartet og folkeopplysende vis yter generøs rettferdighet”.
Og så jeg som ikke visste noe som helst om at jeg trengte folkeopplyst generøs rettferdighet? Verken av den ene eller den andre, men kanskje særlig ikke av Dagbladet som aldri noen sinne har interessert seg for den litteraturen jeg skriver. Med unntak av debutboka som kom ut på Gyldendal, og som ble anmeldt i avisa av Nils Nordberg. Forresten en anmeldelse Nils har smilt litt sånn beskjemmet over når vi har møttes senere – siden anmeldelsen tok som sitt utgangspunkt at boka var full av symbolikk som forfatteren sjøl ikke visste om eller forsto… (he-he).
Og jeg begynner å lure litt videre. Hva tror egentlig Thorsen at jeg skriver? Hva, hvordan, hvorfor?
Kanskje de der i gården virkelig tror at seriøst og litterært holdbart forfatterskap er synonymt med å bli hyllet & kulturanmeldt i Dagbladet?