Kommentar:
Nødrop fra Luna Press
Siden et stykke utpå nittitallet har jeg med ujevne mellomrom kjøpt en publikasjon som heter The Lunar Calendar.
En egentlig ganske fantastisk trykksak redigert av Nancy F.W. Passmore og “dedicated to the Goddess”. Den ligger så milevis fra glatte reklametrykksaker og firmakalendere av alle slag at bare det gjør den verneverdig – men enda viktigere er det at den tar vare på den gamle månekalenderen på en helt fortreffelig måte, og viser at den i all sin magi og fantasi virkelig fungerer!
Men som alle ting som drives med hjertet like mye som hjernen og av ildsjeler har det jo aldri egentlig vært noe overskuddsforetagende. Og Luna Press rammes naturligvis i likhet med alle oss andre av de offentlige tjenestenes overgang fra å være felleseie til å bli privateie. Portotakster øker i takt med lønnsomhetskravene. Små distributører kjøpes opp av storkapitalen og i de styrerommene kan jo ikke månekalendere konkurrere med glanset juks og svineri med høy profittmargin.
I det hele tatt vet vi jo at det eneste som kan demme opp for raseringa av alt som har en verdi som ikke kan måles i penger er Du og Jeg.
Mens vi venter på at pengtreet de tror skal vokse inn i himmelen råtner på rot kan vi etter hvert risikere å stå med tomme hender fordi alt som smaker av ordentlig motkultur forsvinner. Enten det er forfattere som nekter å bøye seg for kommerst eller motekulturelt press (hm-hm) eller redaktører som vil gi ut ting som ikke går på den brede dollar-belagte veien til Profittens Paradis.
Nok sagt. Dere kan hjelpe månekalenderen på flere måter. Den ekleste er kanskje å bestille årets kalender! Både for det og for mer direkte hjelp kan dere gå inn på www.thelunapress.com og bli opplyst. Av månens mjuke behagelige lys.
Eller som jeg tror jeg lot en av personene i ei av amasonebøkene si: “Sola lyser jo bare om dagen, men månen lyser om natta når vi virkelig trenger det.”
Det høres jo ut som det kan ha vært i Rød måne?