Kommentar:
Hvor “mislykket” var Sovjet-systemet?
Enigheten om at Sovjetsystemet var mislykket og at det kapitalistiske USA derfor gikk seirende ut av den kalde krigen er nå en opplest og vedtatt sannhet som bare tullinger og forbeinede gammelkommunister tviler på.
Jeg melder meg hermed på blant “tullingene”.
Noe som later til å gå mange hus forbi er likhetene i systemene på ganske mange områder. USA har en fascistisk planøkonomi i forhold til føderale programmer som militæret, romfart, og andre statlige prosjekter. Det vil si at private bedrifter arbeider etter rammer og spesifikasjoner gitt av departementer og statlige organer. Når ting går ut på anbud konkurrerer bedrifter om å tilfredstille disse kravene og få den endelige kontrakten.
(NB. Jeg bruker her ikke ordet fascistisk i vanlig negativ politisk betydning, men som en beskrivelse av et økonomisk system.)
En svakhet ved dette systemet er at de beste profittmarginene nås ved å kutte svinger og bruke det nest beste eller tredje beste fordi det beste vil gjøre prosjektet ulønnsomt.
Et godt eksempel er muligens M-16-geværet som ble levert til det amerikanske militæret og ble brukt i stor utstrekning i Vietnam. Når boka War Machines hevder at “det virker umulig å forstå hvordan et land så rikt og mektig som USA kunne begå den slags flauser som førte til nederlaget med M-16” så er det sjøsagt bare tull. Det har skjedd gang på gang. Ønsket om å produsere noe som gir høy profittmargin og som samtidig oppfyller kvalitetskrav som bare kan oppnås ved langt dyrere materialer og produksjonsmåter hører hjemme i ønskedrømmenes verden, ikke virkelighetens.
(Interessant nok greide Aleksander Kalashnikov og hans design-gruppe i Sovjet å lage det som “War Machines motstrebende må karakterisere som “det mest vellykkede og mest utbredte av alle typer håndvåpen”, nemlig AK-47.)
Det er umulig å sammenligne den sovjetiske økonomien med den amerikanske uten å se litt på utgangspunktet. Etter krigen lå Sovjetunionen i ruiner. 24-26 millioner innbygere var døde, hele den vestlige og før krigen mest industrialiserte delen av landet sto fullstendig på bar bakke.
Gjenoppbygginga av Sovjetunionen var en gigantisk oppgave, og foregikk i skyggen av en “kald krig” som i realiteten hadde begynt ennå før våpnene stilnet i den andre verdenskrigen.
Det var altså dette “mislykkede systemet” som økonomisk og teknologisk greide å utfordre USA på område etter område, og sjokkere hele den vestlige verden med å i flere år være den ubestridt sterkeste romfartsnasjonen i verden!
Og for å minne om det: Det var også dette “mislykkede systemet” som møtte sytti-åtti prosent av styrkene til verdens sterkeste krigsmaskin på slagmarka i 1941 til 45 og som etterhvert overgikk og beseiret Wermacht og Luftwaffe på område etter område til det røde flagget vaiet over Berlin.
Interessant nok fungerte enkelte ting i sovjetisk industri og forskning ganske likt det amerikanske. Et godt eksempel er flyindustrien der design-byråer konkurrerte om å levere løsninger og flytyper som skulle møte statlige spesifikasjoner. I vesten kjenner vi best MiG (Mikojan-Gurevitsj), Tupolev, Illusjin og Sukhoi, men det var langt flere.
Hva har så kapitalismen tilført Russland? Hvor stor er “framgangen” etter Jeltsin-kuppet? Hvor står “demokratiet”? Hvor kjent er det f.eks. i vesten at det var ei folkeavstemning om oppløsning av Sovjetunionen rett før oppløsninga der sytti prosent stemte for å beholde unionen? Men “demokratene” med Boris Jeltsin i spissen kunne naturligvis ikke bry seg med noe så uvesentlig som folkets mening!
Mer kjent og åpenbart er det vel at produksjonsraten på de aller fleste områder i det gamle Sovjet-området har falt katastrofalt.
Etter min mening er det vår simple plikt å forstå at vi alltid lever i en tilstand av politisk, kulturell og økonomisk propaganda og manipulasjon og påvirkning og at de mest selvfølgelige sannhetene også er dem vi bør være mest på vakt imot. Det er ikke “de andres” propaganda som er farlig, den gjennomskuer vi lett. Det “oppleste og vedtatte” som vi nesten automatisk tror på er opplest og vedtatt av noen! Av hvem? Hvorfor?
Den sovjetiske statskapitalismen var slett ingen god konstruksjon med tanke på å skape et godt og fritt samfunn, men det var og er og blir heller ikke den vestlige monopolkapitalismen som jo i motsetning til Sovjet-kommunismen ikke en gang eier skyggen av en grunnleggende sosial ideologi.
Når de fantastiske datasystemene, som bl.a. romfarten skapte, brukes til å spre eierskap og kontroll til alle avkroker av verden kun i den hensikt å maksimere profitt ved å utnytte billig arbeidskraft på grensa (og over grensa!) til slavearbeid – er det ei utvikling vi bør applaudere?
Når den “eliten” det snakkes om er et på sitt vis intelligent men sosialt degenerert brorskap av dressmenn som aksjespiller med våre felles ressurser for å øke sin makt og sin kontroll og sin rikdom mer og mer og mer og mer, er det virkelig en “elite” vi vil ha?
Når kvinnene som utgjør mer enn femti prosent av verdens befolkning eier kun noen få prosent av den samlede rikdommen, er det noe der som tyder på at kapitalismen slett ikke er et system vi er tjent med?
Datasystemene bringer oss nye muligheter for frihet og kommunikasjon og medbestemmelse. Mot det står de som vil eie alt og kontrollere alt og ha kopirett på den minste CD du kjøper i butikken. De belemrer oss med kjøpeavtaler og bruksrestriksjoner etter at vi har kjøpt dataprogrammer. “Godtar du lisensavtalen, ja eller nei?” Hvem faen kjøper vel et dataprogram for å la være å bruke det?
Verden har kanskje aldri noen gang hatt bedre bruk for en folkelig revolusjon enn den har akkurat nå. Men jeg tviler på at vi får den. Til det er mediasirkuset for lystig, og kulissene for fargerike og de stadig nye datadingsene med tilbehør for vanedannende. Eller hva?