Religion:

Bokreligioner?

Det er naturligvis helt opp til hver enkelt i mine øyne hva de vil tro eller ikke tro og hvordan, men det er vel nettopp dette som noen ganger er problematisk med religioner organisert i kirker og i menigheter. Jeg og flere med meg her i Europa tolker for eksempel Kali helt annerledes enn de fleste av hennes tilhengere ved templene i India gjør, men jeg merker meg at hun nå vokser fram som et sterkt feministisk symbol for mange også der! Ingen kan likevel fortelle meg hva jeg skal tro eller ikke tro om henne, for dette er absolutt ingen “bokreligion”.

Av Ingar Knudtsen

Det er også fritt opp til hver enkelt å lage sin egen “kristendom”, men når jeg sier kristendom så mener jeg likevel den lutheranske, ortodokse og katolske kirke, og jeg kan jo ta med noen sekter og andre “kirker” også for den saks skyld, som Jehovas Vitner, baptister, med mere, som alle anvender Bibelen som sin guds hellige ord.

Islams grunnlegger Muhammed skilte f.eks. skarpt mellom det han kalte “bokreligioner”, de som hadde en hellig bok (ahl-al-kitab), og de som ikke hadde det. Dette var, utenom islam, jødedommen og kristendommen hvis hellige bøker ifølge hans oppfatning innholder åpenbaringer fra deres (felles?) gud, men i ufullkommen form. Kristne og jøder skulle derfor normalt få leve og dyrke sin gud i fred, mot å betale en skatt til de rettroende.

Når det gjelder Jesus så er kunnskapene om ham forbausende små. En vet ikke helt nøyaktig når han ble født, man går likevel vanligvis ut fra at han har levd, at han var en profet og at han faktisk ble drept av romerne.

Sporene etter den virkelige historiske Jesus er ganske sparsomme. Det har jo gitt de som på en eller annen måte hyller ham som hellig og til og med bokstavelig talt som “Jahves sønn” ganske fritt spillerom når det gjelder spekulasjoner omkring hans liv og lære.

Noen av de kritiske mener imidlertid at han er identisk med en viss Jesus ben Pandera, og at hans mor var en jødisk kvinne og faren en romersk soldat. Jeg skal slett ikke gå god for den påstanden heller. Men den kunne sjølsagt gi ei slags forklaring på Marias noe tvilsomme “jomfrufødsel”…?

Skrev Jesus noe sjøl? Det finnes ingen virkelige beviser for det, snarere tvert om. Det meste om ham er nedskrevet lenge etter hans død av mennesker med interesse av å framstille ham på måter som passet dem, og Paulus er naturligvis et godt eksempel på det.

Tre hundre år etter hans død hadde man funnet 132 evangelier, epistler og “gjerninger” som alle bar Jesus eller apostlenes navn. I Bibelen står naturligvis bare de få som bispemøtet i Nikea i år 325 fant best gagnet deres sak. Da var alt kirken en hierarkisk og autoritær organisasjon som påberopte seg enerett til å tolke kristendommens skrifter.

Uten denne organisasjonen med enorm verdslig makt til å spre sitt budskap, og uten Bibelen, kristendommens bok, er det ingen som helst grunn til å tro at kristendommen som religion i dag ville vært noe annet enn en ubetydelig fotnote i menneskehetens historie. I Norden ville vi muligens ennå fornøyd dyrket våre pragmatiske gudinner og guder, med et glimt i øyet og uten det helt store alvoret. Sannsynligvis ville heller ikke islam eksistert, inspirert som den var av kristendmmen og jødedommen.

Kort sagt, verden ville ha vært uten de to verste og største bokreligionene, og forhåpentligvis dermed et bedre sted å leve i.