I profittjakt og iver?
Det såkalte «næringslivet» har alltid hatt et snev av galskap i seg, og da særlig når det gjelder redskapene det bruker for å nå fram til oss stakkars forbrukere. Men reklamens dumhet har i det siste likevel virkelig nådd et tåpelighetens foreløpig absolutte lavmål.
Mens pengene i lommeboka vår blir stadig mer avrundet til det antakelig snart når nærmeste hundrelapp og ettøre, femøre, tiøre, tjuefemøre, femtiøre, krone og femkrone bare lever i minnene til de som ble født for en god del år tilbake, har en ny idiottrend fullstendig gått amok i reklamebransjen.
Neste gang jeg hører en skrikende stemme på TV hyle «nittiniiiii» står jeg i fare for å ødelegge både blomstervasen på bordet og TV-skjermen i det jeg kaster den rett inn i reklamen. Men naturligvis og heldigvis bare dersom fjernkontrollen ikke bokstavelig talt er «for hånden». Det er snart en ren refleks å skru ned lyden før «nittiniiii» kommer.
Men sjølsagt er jo ikke TV-skjermen det eneste stedet der man møter fenomenet. Både reklamene i butikkene og det som ligger i poskassa skriker også – men heldigvis bare visuelt. Og det som ligger i postkassa har jo kort vei til bosskassa (for de uinnvidde: søppeldunken).
I en reklame i dag ser jeg forresten at det er priser som ender på …99 kroner og 99 øre!? Betyr det at dersom jeg betaler med penger kan jeg forlange å få ett øre tilbake? Eller i motsatt fall kunne anmelde butikken for falsk reklame?
Jeg ser forresten i en annen reklame et sikkert i egne øyne «snedig» forsøk på å være original – prisen er 9998! Betyr det at vi snart skal få en slags hylekonkurranse i TV-reklamene mellom de som skriker nittiåtteee og de som skriker nittiiniii?
Gode gamle Vømmøl Spelmannslag hadde en sang om kapitalistisk profittjakt og iver.* Det spørs om ikke både iveren og jakten har «tatt av» i en ganske så feil retning, for å si det mildt.
Jeg og forhåpentligvis flere med meg håper naturligvis på en krasjlanding, men i den politiske sløvhetens Paradis kan man vel neppe forvente noe mer enn at politikerne tar etter og presenterer sine valgløfter med 99,99 prosents garantier? Da sjølsagt med vekt på at den manglende promillen gir en «rimelig» (for å bruke et annet moteord) grei bakdør som man kan smette ut av dersom en skulle bli konfrontert med løftebrudd.
*) Teksten til «Høvlerivisa» (fra albumet Vømmøl’n fra 1974) finner dere her:
justsomelyrics.com/2494867/Vømmøl-Spellmannslag-Høvlerivisa-Lyrics