Mannen fra Månen
Jeg fikk nylig se en reprise på en episode av «Skavland» jeg ikke hadde sett før. (Programmet ble sendt 10. februar i år.) Det var en irriterende episode med en enda mer irriterende ettertanke.
Dette var nemlig så absolutt en episode jeg burde ha kommentert den gangen det ble sendt første gang. Men på den annen side, var det aktuelt nok til å bli sendt i reprise, så er det vel heller ikke noe i veien for at jeg bare «kan late som ingen ting»?
Jeg pleier definitivt ikke å se veldig ofte på Fredrik Skavlands snakke-show, men jeg sjekker noen ganger om han har noen interessante personer der, og da svinger jeg innom.
Selve konseptet er tynt og lite preget av spørsmål som på noen måte graver særlig dypt i problemene som tas opp.
Hvorfor det hele er så populært både i Norge og Sverige, det skal jeg la være å spekulere i, men det kan kanskje helst skyldes at mannen har vært flink til å få nesten hvem som helst til å stille opp i showene sine.
Jeg surfet også bare tilfeldig forbi da jeg oppdaget at han hadde Mona Sahlin som en av sine gjester – og dermed ble TV-en stående på. Den kjente Høyre-politikeren fra Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, var som vanlig også en dyktig mann, og er egentlig aldri uinteressant, han heller.
Men da John Gray, forfatteren av boka Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus, dukket opp i det samlet sett temmelig intelligente panelet, da ramlet virkelig IQ-en temmelig brutalt ned i bunnen av bøtta. Eller skal jeg si skravlebøtta.
På norsk har vi et uttrykk om at «tomme tønner ramler mest», og i dette tilfellet hadde vi ei tomtønne som virkelig overgikk omtrent alt i tom skravling.
En ustoppelig strøm av ord kom fra Gray, som nærmest fikk de andre gjestene til bare å måpe og riste på hodet i forbauselse.
Skavlan sjøl mistet totalt kontrollen over sitt eget program, og greide aldri å få mannen til å ti stille såpass lenge at de andre fikk inn nesten et eneste skikkelig svar på tøyset.
Mona Sahlin så i alle fall ut som hun verken var fra Mars eller Venus, men derimot hadde falt ned fra Månen. Egentlig tror jeg det eneste som kunne stanset skravlinga hans var om hun hadde gitt ham en rett venstre, fulgt opp med en høyre hook.
Mannen hadde faktisk ikke ett eneste vektig ord og ikke ett godt argument for de kjønnsreaksjonære meningene sine, som han tydeligvis mener så sterkt at han i virkeligheten både avhumaniserer og avindividualiserer hele menneskeheten.
Det verste er at mannen faktisk har stor suksess både med sine foredrag og sine bøker. Men så måtte i alle fall folk forstå at mannen, som spydde ut tull enda fortere enn et maskingevær kan skyte, faktisk er det som amerikanerne kaller «a nutcase».
Problemet er sjølsagt at hans bok har blitt oversatt til en haug språk og antakelig fyller et behov og kanskje til og med en lengsel tilbake til tider da kjønnsroller var trygge båser å leve i for dessverre ganske mange. Temmelig sikkert særlig menn, men dessverre sikkert også en del kvinner.
Her kan jeg jo bare se på fordelinga av negative reaksjoner jeg har fått på amasonebøkene mine – det er omtrent 80-90 prosent fra menn. Kvinnene som har reagert har dessuten gjerne reagert på religiøst grunnlag, ikke på kvinnemakt.
Men jeg må også understreke at antallet negative reaksjoner direkte til meg er for lite til at jeg kan helt fastslå noe som helst, og de mest hatske reaksjonene har jo vært anonyme.
Jeg går likevel ut fra at disse siste stort sett er fra menn som i likhet med Gray flørter med mørke tanker om kvinnefrigjøringas «vrangsnuddhet», og hvordan man kan få «den naturlige orden» fra de gode gamle dager tilbake igjen.
Det var forresten også interessant å se Skavlan så totalt miste kontrollen over sitt eget program. Han burde jo ha bedt mannen rett og slett klappe igjen brødsaksa og fått en ordentlig runde med meningene til noen av de fornuftige menneskene som satt der.
Mona Sahlin var som sagt på god vei inn i noen treffende kommentarer, men de druknet dessverre i mannens muntlige ra-ta-ta.
Nok skrevet! Men til de som har gitt ut dette mølet i Norge og tjener penger på huleboermeningene hans, vil jeg bare si: Shame on you!