Frihet:
Er min mer verd enn andres?
Frihet er antakelig verdens mest misbrukte ord. De som hyppigst bruker ordet frihet, er de som er tilhengere av liberalistisk kapitalisme. Men vet de hva frihet er?
En vesentlig forutsetning for å forstå frihetsbegrepet er det å vite hva makt er. Hvordan makt og avmakt virker i sosial sammenheng.
Økonomisk makt er ei djupt personlig makt. Makt til å kjøpe. Varer. Tjenester. Innflytelse. Ei makt som gir spesielle friheter.
Men øker ei slik frihet den totale summen av frihet i samfunnet? Er ikke tvert om den enes makt den andres avmakt, og dermed en pervers form for frihet? Kan frihet finnes uten solidaritet? Eller er solidaritet, det vil si likhet, rett og slett forutsetninga for virkelig frihet?
Økonomisk makt virker antakelig ikke mindre korrumperende enn politisk makt - snarere tvert om. Og jo mer kapitalistisk et samfunn er, dess tettere er de to tingene forbundet med hverandre. Valgkamp er for eksempel blitt mer og mer avhengig av tilstrekkelige økonomiske midler. Uten penger, ingen makt.
I et samfunn der alt kan kjøpes blir friheten også ei vare. Men frihet er like unnflyende som kjærlighet og vennskap. Er den ekte kan den ikke kjøpes, er den falsk er den ikke verd å ha.
Hvert menneske som undertrykker og utbytter stjeler av andres frihet, slik blir det også faktisk sant at eiendom er tyveri. Å hevde at frihet er hvert menneskes rett til å kare til seg mest mulig av samfunnet og naturens fellesgoder gjør friheten til en forbrytelse!
Friheten er det helligste vi har, fordi frihet er retten til å velge. Friheten fratar staten, religionen, kulturen retten til å ta mine valg. Jeg kan bli kristen i dag, ateist i morgen, like Mozart eller Elvis, stemme ved valg eller la være, leve eller dø. Alt andre kan komme med er råd. Ønsker. Den eneste virkelige grense for min frihet er at jeg aldri kan stjele fra vår alles felles frihet. Min frihet er ikke mere verd enn andres. Betingelsen for jeg er vi.
Jeg skal ikke plage andre, men forøvrig kan jeg gjøre hva jeg vil.
Men det jeg forlanger av meg sjøl vil jeg også forlange av andre: En skal ikke la seg utbytte. Ikke la seg tråkke på. Ikke gi slipp på retten til å si nei, eller for den saks skyld ja. “Det blir den nye verden, at hver skal svare for seg”, skrev Nordahl Grieg.
Vi venter med lengsel på den verdenen. Motstanderne er de samme gamle. Patriarkatets religioner, Staten og Pengesekken.
Det handler om makt.