En NOVA er slukket:
Terje Wanberg (1939-2006)
Terje Wanberg er død.
Det var en både uventet og veldig trist nyhet. Med ham har mange av oss mistet en god kamerat. Og vi har også mistet kanskje den personen i Norge som har gjort aller mest for at vi forfattere av norsk fantastisk litteratur skulle ha en mulighet for å bli utgitt sjøl når “de store” viste sin smålighet ved å bare være interesserte i science fiction når den litteraturen for en liten stund var “på moten”.
Første gang jeg så navnet hans var i Science Fiction Magasinet, et temmelig uanselig utseende lite blad som jeg kjøpte i den grønne Narvesen-kiosken på Piren i Kristiansund for den beskjedne sum av tre kroner – kanskje min beste litterære investering noen sinne!
Redaktør var Terje W. Wanberg, utgiver var hans forlag STOWA.
Jeg husker egentlig ikke hvordan jeg møtte Terje, det må vel ha vært på en eller annen sf-kongress, antakelig den aller første jeg var på. Da hadde vi jo alt forlengst stiftet bekjentskap gjennom brev, og alt sammen begynte med at jeg fikk en liten novelle publisert i Science Fiction Magasinet nr. 4.
Hva det ble starten på er det i dag nesten vanskelig å fatte…
Terje overlot etterhvert redaktørjobben i Science Fiction Magasinet til Øyvind Myhre, bladet skiftet navn til NOVA og Terje konsentrerte seg om å være forlegger. Ikke bare av bladet, men også etterhvert både bøker og bokklubben med samme navn som bladet.
En bokklubb han gjerne refererte til som “landets minste bokklubb”. Om det var sant, vet jeg ikke, men om så var, så var den uansett for oss som likte “fantastisk litteratur” også landets beste bokklubb.
Terje Wanberg på en science fiction-kongress
i Oslo i 1987.
Foto: © Hans Trygve Jensen, 2006.
Terje var på mange måter akkurat som meg en noe “aparte” figur i det stort sett akademiske science fiction-miljøet. Han hadde en arbeiderklassebakgrunn som meg, han var kommunist tilsluttet NKP, jeg var syndikalist og anarkist.
Vi fant en politisk tone oss imellom som gjorde vårt vennskap enda rikere, ikke fordi vi alltid var enige, men fordi vi eide en felles opposisjon ikke bare mot den bestående og kommersielle sammensvergelsen mot kulturen, men også mot tidas dominerende politiske og kulturelle trender både til høyre og venstre.
Desto mer ironisk da at mine mest seriøse bøker etterhvert skulle komme ut ikke på Terjes forlag, men i ganske beskjedne opplag i innbundet form på det i de flestes øyne hyperkommersielle forlaget Bladkompaniet, Norges største produsent av pocketbokserier. Et forlag også Terje til tider hadde et samarbeid med.
Kanskje skyldtes det at under Finn Arnesens redaksjonelle ledelse hadde dette forlaget, til tross for “kommersen”, en slags folkelig og totalt usnobbet stil som tiltalte oss begge?
I det norske sf-miljøet var det slett ikke alltid like lett verken å selge eller markedsføre norsk science fiction og fantasy. Den i “fandom” nærmest oppleste og vedtatte sannhet at norsk sf var mindreverdig i forhold til den engelskspråklige var for Terje ikke bare et gnagende irritasjonsmoment, det var for ham bortimot uforståelig. Ganske mange ganger var jeg sammen med ham på hans stand på kongresser der han sto for å selge sine bøker og blader, og jeg opplevde hans frustrasjon over hvor vanskelig det til tider kunne være.
Mange av disse menneskene, som tvilende sto der og plukket litt på bøkene før de nesten alle sammen satte dem tilbake igjen, skulle liksom være “våre egne”, men var det i praksis ikke. De var bare en norsk filial av amerikansk fandom, noen av de yngre blant dem til og med synlig og overlegent stolte av å kunne si at de aldri hadde lest en norsk science fiction-roman eller -novellesamling.
Men han holdt ut. Lenge.
Bladet NOVA måtte likevel endelig bite i gresset da det led mot åttitallet. De siste numrene kom ut med Per G. Olsen som redaktør og så fulgte et forsøk på gjenoppliving med TERRA NOVA i 1988 med Lynda C. Bentzen som redaktør og kjente sf-navn som Johannes H. Berg og Einar Gjærevold i redaksjonen. Det skulle og kunne ha blitt en suksess. Det hadde gjennomgående et godt og variert innhold, forside laget av Manfred Evertz og noveller av blant andre Margit Sandemo, Øyvind Myhre og meg.
Men med nummer to av bladet var det jamt slutt. En epoke i norsk fantastisk litteratur var utvilsomt over …
Men bokklubben eksisterte heldigvis ennå og sørget for at nye forfattere fikk prøve seg og gamle få fortsette mer eller mindre uforstyrret av “tørken”.
Terje publiserte i åra både før og etter at bladet NOVA gikk inn bøker av norske forfattere som bl.a. Øyvind Myhre, Dag Ove Johansen, Trond Buland og Einar Gjærevold.
Antologier som Asterveg redigert av Einar Gjærevold og min egen antologi Evigskogen sammen med NOVA 2000 føyde seg pent inn i rekka og introduserte blant annet også “nye” forfattere og kommende talenter for sf- og fantasy-publikumet.
Dersom jeg skal dømme etter de siste (lange!) telefonsamtalene jeg hadde med Terje hadde nå likevel frustrasjonene over både det lesende publikum og ikke minst den såkalte “kultureliten” (og kulturbyråkratiet) tappet ham både for all optimisme og lyst til å fortsette.
Noe av det siste han gjorde var imidlertid å videresende meg ei novellesamling han hadde fått tilsendt, og som han ønsket at jeg skulle lese. Ikke at han på noen måte trodde at han ville gi den ut, men …
Vi fortsatte også snakket om å lage en antologi med russiske sf-forfattere (eller rettere sagt sovjetiske!) som vi hadde hatt gående i flere år, men der kom vi dessverre aldri lenger enn til prat.
Etter Bokklubben NOVAs stillstand, der virksomheten nå innskrenket seg til det nye nettstedet laget av Hans Trygve Jensen og salg av allerede utgitte bøker, var han en stund aktiv i Falken Forlag, men møtte tydeligvis nok av frustrasjoner også der.
De i beste fall lunkne, i verste fall negative holdninger til hans virksomhet fra de med makt og myndighet og kulturpenger, gjør hans utholdenhet som forlegger nesten uforståelig. Han fortjente framgang og velstand, og vi som var hans venner, forfattere og medarbeidere ønsket ham det jo så inderlig.
For oss vil hans forlagsvirksomhet bli stående som et trassig og fantasifullt, opposisjonelt monument som trosset oppleste og vedtatte litterære normer.
Terje, vår takknemlighet for det du var og det du utrettet, det må vi måle i lysår.
Se også: