Minneord:
willy b (1951-2010)
Willy Bakken, mer kjent som willy b (og det skal skrives slik, med bare små bokstaver), er død.
Det var en vond melding å få. Det er ikke så lenge siden jeg snakket med ham på telefonen, og han var som vanlig i gang med nye prosjekter i sin utrettelige kamp for musikk og litteratur som han mente fortjente bedre enn det som “Det Etablerte” var villige til å gi.
Han hadde et skarpt øye for kulturell tilgjorthet og det som var falskt og fjas. Over det kunne han gjerne smile litt skjevt og sette kniven i det med orda “Det er OMO Color det!”.
Sjøl var han jo et så ekte, virkelig originalt menneske i ordets beste betydning at det var helt umulig å ikke bli fascinert over både hans kunnskaper og hans meninger. Vi hadde nok ikke alltid helt de samme favorittene verken i litteratur eller musikk, men det gjorde bare samtalene våre enda mer interessante!
Forresten var vi også på mange vis temmelig enige om det meste. Noe som i seg sjøl nok kunne føles fint for oss begge – siden vi var på kant med ganske mye av det som Sigurd Evensmo i sin tid betegnet som Det Store Vi, og da nok særlig det som musikk, media- og litteraturindustrien alt for mistenkelig samstemt jublet over.
Willy fikk respekt fordi han så tydelig hadde store kunnskaper, fordi han ikke orket å kompromisse, og fordi han rett og slett var et interessant menneske. En jeg er stolt av å ha kalt min venn og kamerat.
