Last ned bok (PDF)
Baksidetekst
«Isabella vendte sig for at gå. En kølig lufting fik hennes hud til at trække sig sammen. Det var som om noen åndede på hende. Og i det samme følte hun en svag berøring, som om en eller anden havde lagt sin hånd lige så forsiktig på hendes skulder. Vinden fyltes af en hviskende latter. "Ah, nej, min lille heks." Hun snurrede rundt. Men der var ingen bag hende. Styrmanden var alt for langt væk til, at det kunne have været ham, der havde rørt ved hende. Og det havde heller ikke været hans stemme hun havde hørt.»
Vi mødte første gang Isabella de Santillan i Havheksen. I fortsættelsen Genfærdet er Isabella endelig blevet kaptajn på sin egen kaperskude. Alligevel må Isabella, med hjælp fra fremmede kræfter, stadig kæmpe hårdt mot spøgelser fra fortiden og fjender i nutiden.
I stedet for baksidetekst
Dersom dette hadde vært en baksidetekst ville jeg begynt omtrent slik:
«Dette er den spennende fortsettelsen på fortellinga om Isabella de Santillan som rundt midten av det sekstende århundre flyktet fra den spanske inkvisisjon og ble kaperkaptein.»
Men forfattere skriver nå en gang ikke sine egne baksidetekster, eller hva?
La meg i stedet si at noe av det mest interessante ved å skrive de to bøkene om Isabella var å oppdage Isabellas verden. En verden der kvinner slett ikke var så undertrykte og bortkomne som en lett kan tro.
Fordi det da som nå fantes både en offisiell kultur og politikk, og en motkultur, en protest og et opprør.
Mye av denne kulturen er bevart i romantiske viser og fortellinger, der mer enn en handler om hvordan noen kvinner trakk i mannsklær og utførte bragder som man i dannede kretser ikke snakket om, men som vanlige mennesker elsket å høre om.
Isabella er derfor noe mer enn en ren fantasifigur. Rammen rundt fortellinga om henne er forsøkt gjort så riktig som mulig, og hun har sine klare forbilder hentet fra virkeligheten.
Piratskutene var faktisk – tross sitt bakteppe av inhuman grusomhet og harde liv – et sted der menneskene ombord var langt friere enn på de fleste andre skip.
Kapteinen var en diktator, men faktisk en diktator på sjøfolkenes nåde!
Isabella i Gjenferdet er på mange måter sitt mannskaps idol, deres madonna og amasone på en og samme tid, og hun slites mellom sin egen menneskelighet og det bildet hun vet hun trenger å leve opp til.
Gjenferdet er ei bok om både virkelige og sjelelige «gjenferd», og mest de som gjennom de handlinger vi mot vår vilje tvinges til hjemsøker og ødelegger vår tro og våre idealer.
Boka kom ut som ungdomsroman i Danmark og ikke i Norge, til tross for at det norske forlaget i utgangspunktet var svært positive både til den og til og med en eventuell fortsettelse! Jeg tror faktisk norsk barne- og ungdomslitterær kultur ikke var helt moden for bøker som dette for ti år siden.
Og kanskje er de ikke det ennå?
Ei bemerkning om språket i boka. Siden Havheksen opprinnelig var ment å komme ut under pseudonymet «Ane Elisabeth Olsen» prøvde jeg for moro skyld å skrive et langt mer konservativt bokmål enn jeg vanligvis bruker, og satte også opp manus litt annerledes. Dette fulgte jeg opp også i Gjenferdet. Noen vil like det, andre kanskje ikke, men jeg har valgt å legge ut manuset på nettet slik det ble skrevet uten endringer, også for å ikke skape noe stilistisk brudd mellom Havheksen og Gjenferdet.
Boka er min gave til mine lesere av hjemmesida.
Boka er opprinnelig publisert i Danmark av forlaget Modtryk i 1995. Dette er første gang boka publiseres i sin helhet på norsk. Omslagsmaleri: Evy Holmen
Ingar Knudtsen, forfatter av denne romanen, gir sitt samtykke til at romanen kan bli reprodusert i en hvilken som helst form til privat bruk, på betingelse av at dokumentet blir reprodusert i sin helhet og på en nøyaktig måte slik at stil, innhold og mening ikke på noen måte ødelegges. Opptrykk e.l. for kommersielle formål er ikke tillatt uten etter avtale med forfatteren og skal normalt følge de retningslinjer som gjelder for slik bruk i vanlig forlagssammenheng.